KOMMENTARER

En ideologisk slagmark

Krigen om osloskolen skader elevene.

En ideologisk slagmark
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

SV gikk til valg på en tillitsreform, men skolebyråd Inga Marte Thorkildsen står i en tillitskrise.

Oslos lærere ville være i storstreik akkurat nå, hvis ikke styret i Utdanningsforbundet hadde overkjørt dem torsdag. Et elendig lønnsoppgjør for lærerne kommer etter Dagbladets avsløringer om de mange direktørene med millionlønn i Utdanningsetaten, dyre konsulenter og kutt i populære talentsatsinger. Dette har en forferdelig symboleffekt for slitne lærere, etter et svært krevende år med delvis hjemmeskole og karantener.

Flere rektorer har kritisert skoledirektør Marte Gerhardsen for utydelig ledelse, en hel avdeling i etaten har sluttet i protest og i januar skal skolebyråden grilles i en fem timers høring i bystyret. Torsdag kom også de årlige skolebidragsindikatorene, som nå sier at Oslo bidrar minst av alle fylker til å få elever gjennom videregående skole. Resultatene fra årets nasjonale prøver viser også dårligere resultater enn før, særlig gutter på femte trinn og særlig i regning.

I målbare resultater har osloskolen i mange år ligget høyt over resten av landet, og Høyre har brukt Oslo som utstillingsvindu for sin skolepolitikk. Nå tegner opposisjonen et bilde så dystert at vi som har barn i osloskolen kan bli redde for at barna våre får dårlig undervisning.

Slik er det heldigvis ikke, osloskolen gjør det fortsatt svært godt. På nasjonale prøver ligger Oslo foran alle andre fylker. På alle nivåer og i alle fag har hovedstaden størst andel elever i gruppa med sterkest faglig resultat, og lavest andel i gruppa med de svakeste faglige resultatene. Grunnskolepoengene, avgangskarakterene i ungdomsskolen, har økt og er rekordhøye. Flere elever fullfører og består videregående skole enn før. Det er også en klar framgang i eksamensresultatene på videregående, både yrkesfag og studiespesialisering.

Men dette er en ideologisk kamp. Høyre-byrådene Anniken Hauglie og Torger Ødegaard var mer fokuserte på prøveresultater enn Inga Marte Thorkildsen og forgjengeren Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet. Osloskolens nye styringsinstrukser handler fortsatt om tidlig innsats på basisferdigheter, men vekter også andre prioriteringer høyere enn før.

SV har vært kritiske til særlig tre elementer ved osloskolen. For det første at kontrakter gjorde rektorene ansvarlige for elevenes resultater, og at dette fikk konsekvenser for lønnstillegg og karrieremuligheter. For det andre, de trange budsjettene gjennom mange år. Og det tredje, fritt skolevalg som sammen med finansiering knyttet til elevtall førte til en skjev ressursfordeling mellom skolene.

Det rødgrønne byrådet har kuttet krav til skriftlige evalueringer, utredet alternativer til fritt skolevalg og økt budsjettene i osloskolen kraftig. De siste åra er det ansatt nesten 1000 flere lærere og nær doblet antall helsesykepleiere. Gratis aktivitetsskole er innført i alle bydeler og forsøk med gratis skolemat er satt i gang.

Store endringer skaper motstand, og krever klok ledelse. Lønnsøkning til direktører og så mye bråk internt i etaten at hele avdelinger slutter er ikke eksempler på det. Men mye av bråket ville kommet uavhengig av om det var Marte Gerhardsen eller noen andre som tok over etter Astrid Søgnen.

Tidligere skoledirektør Søgnen havnet på kant også med den forrige byråden. Da Søgnen ble bedt om å gå av, varslet direktører i hennes ledergruppe formelt mot Inga Marte Thorkildsen. Det er en uhyre sjeldent at byråkrater bruker denne typen virkemidler mot politisk ledelse. En oppsiktsvekkende medarbeiderundersøkelse viste også at etaten under Søgnen var preget av dårlige arbeidsforhold og elementer av fryktkultur.

En omorganisering ble Marte Gerhardsens oppgave, og hun har byttet ut Søgnes store ledergruppe. De gamle direktørene beholder titler og lønn. Pandemien gjorde prosessen ekstra krevende. Det har gått utover oppfølgingen av skolene, og rektorene har blitt ensomme i ei tid der de hadde fortjent ekstra støtte fra skoleeier. Her har skoleledelsen nå tatt grep. Men både Thorkildsen og Gerhardsen har havnet på defensiven, der de ender med å forsvare dårlige saker istedenfor å fortelle hva de vil.

Krigen om osloskolen fortsetter, og posisjonene følger i stor grad partitilknytning. At høringen innleder et valgår, bidrar til å spisse frontene. Det er derfor ingen grunn til å tro på noen ro rundt osloskolen i nær framtid. De dårlige sakene skader de ansattes stolthet over osloskolen og kritikken rammer selve fortellingen om deres egen og elevenes arbeidsplass. Lønnsfest for direktører og inntrykk av skittent spill tærer på motivasjonen. Og da blir det, som i alle kriger, barna som lider mest.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer