DEBATT

Hjemmeskole og jul

En jul uten familie

Selv om smitten er lav, trengs det fortsatt bare én person med smitte for at et helt klasserom må i 10 dagers karantene. Én person.

JULESTEMNING: Julelysene er tent i Oslo sentrum, men det er lite folk ute og vandrer på grunn av koronaviruset. Foto: Fredrik Hagen / NTB
JULESTEMNING: Julelysene er tent i Oslo sentrum, men det er lite folk ute og vandrer på grunn av koronaviruset. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 58 200 +466
innlagt 150 -8
døde 517 +6
påvist smittet 93 900 000+765.7K
døde 2 010 000 +15.0K
Se mer

Kjære Inga Marte Thorkildsen,

Som lærer lurer jeg på en ting. Du sier at julefeiringen i år blir sikret ved å gjennomføre digital hjemmeskole 21. og 22. desember. Hva om man onsdag 16. desember, torsdag 17. desember eller fredag 18. desember er så uheldig at man blir definert som en nærkontakt? Da venter en 10 dager lang karantenetid som avsluttes rundt 28. desember. God jul blir byttet ut med godt nyttår.

Bjørn Skogstad
Bjørn Skogstad Vis mer

At mitt første år som lærer skulle bli utfordrende, var jeg langt på vei forberedt på. At mitt første år som lærer kom i 2020, har jeg taklet så godt det har latt seg gjøre. At vi alle må delta i den nasjonale dugnaden har vært en selvfølge for meg og mange lærere. Men vi har som vi sier der jeg kommer fra «stått han av». Det som imidlertid er vanskelig å takle hver eneste arbeidsdag er frykten for karantene. Jeg ble tidligere i høst satt i karantene på grunn av smitte på skolen min. Sånt sitter fast i hjernebarken når man hver dag går rundt i et klasserom. Det sliter på helsen og psyken i en jobb der man alltid vil og må gi 100 prosent.

Skolen som jeg jobber på er ikke en del av Osloskolen, men siden det er du som har uttalt deg tydeligst i denne saken, retter jeg meg mot deg. Med tanke på at jeg er ansatt i Viken fylkeskommune, hadde det nok vært mest naturlig å rette dette innlegget mot fylkeskommunen eller Guri Melby. Viken har vi ikke hørt noe fra og Melby har skjøvet det videre nedover.

Siden midten av november har min arbeidsplass vært på rødt nivå. Dette har resultert i at elevene har blitt delt i to grupper – blå og grønn. Blå gruppe startet med fysisk tilstedeværelse på skolen i uke 47, grønn gruppe i uke 48, og sånn har rotasjonen fungert fram til nå. Med dette systemet er det tydelig at grønn gruppe tilfeldigvis har endt opp som de store vinnerne, og blå gruppe som den tapende part. For mens elevene i grønn gruppe og deres familier kan puste lettet ut fredag 11. desember, må elevene i blå gruppe og deres familier stålsette seg for en siste uke med fysisk tilstedeværelse på skolen. Elevene i grønn gruppe kan i verste fall havne i karantene fra fredag 11. desember, og dermed være ute av karantene rundt 21. desember. For elevene som helt tilfeldig har havnet i blå gruppe, vil en eventuell karantene fra fredag 18. desember være helt ødeleggende for familiens juleplaner. Hvorfor er det så stor motvilje til å gjennomføre hjemmeskole for samtlige elever i uke 51 når halvparten uansett skal gjennomføre hjemmeskole den uka?

I hele høst har vi lærere jobbet ekstra med å til tider lage parallelle opplegg. Vi har vært igjennom en busstreik der holdningen sentralt var at: «Man kan ikke presse foresatte til å kjøre elevene til skolen. De som er avhengige av buss kan ha hjemmeskole». Det var en fleksibilitet som på det tidspunktet var forståelig. Når vi nå går inn i høstens to siste uker på skolen, vises det null fleksibilitet fra sentralt hold.

Ifølge TV 2 (07.12) argumenterer du for at smittetrykket ikke er høyt nok i Oslo for å gå over til hjemmeskole i uke 51. Det innrømmes at smitten er lav. Satt på spissen – det er smitte på skolene. Selv om smitten er lav, trengs det fortsatt bare én person med smitte for at et helt klasserom må i 10 dagers karantene. Én person. Slik som arbeidsforholdene mine er på nåværende tidspunkt, nytter det ikke at jeg bruker Antibac så ofte at elevene fører regnskap i timene. Det nytter ikke at jeg bruker et visir i plast i klasserommet. Én smittet person er fortsatt nok til å sende alle i karantene.

Jeg forstår samtidig argumentet om at hjemmeskole ikke er optimalt for alle. Som lærer vet jeg svært godt at mange har det tøft hjemme, og at skolen oppleves som et fristed. Og jeg tar det som en tillitserklæring at den beste læringen skjer innenfor skolens fire vegger med en lærer som er fysisk til stede. Men det er ikke alle lærere som jobber i Oslo og Viken som har familie her. Noen har familie i Bergen, Bodø, Tromsø – eller for å bruke et sleivete nordnorsk uttrykk: nord for Sinsenkrysset. Med ordinær skole i uke 51 går jeg og familien min en usikker og utrygg uke i møte.

Den 22. desember har jeg en flybillett hjem til Lofoten. Til det som skulle bli et lyspunkt i et år der familien ble hardt rammet av covid-19. En jul der familie føles viktigere og mer kjærkomment enn noen gang. Med åpne skoler fram til 18. desember vet jeg ikke før 22. desember om jeg kommer meg hjem. Alternativet er en jul i Oslo uten familie.

God jul.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer