En kjempe rører på seg

En kjempe feires i dag: Chr.H. Grosch (1801- 1865). Han har etterlatt seg betydelige spor i vår hovedstad, som ikke sjelden behandler vår historiske bygningsarv med skjødesløshet.

  • Grosch, Norges første store arkitekt, minner oss om fortidas storhet, ikke bare i Oslo, men i hele landet, med blant annet nærmere 80 kirker.

I dag åpnes Grosch-utstillingen i Fredrikshalds Teater i Halden, byen der familien slo seg ned. De fleste av hans mektige arbeider presenteres. Dertil i boka om ham, «Chr.H. Grosch - arkitekten som ga form til det nye Norge» (Pax). Den lanseres i morgen med arkitekt Elisabeth Seip som hovedforfatter.

  • Oslo Børs, Universitetet, Botsfengselet, Observatoriet, Kirkeristen ved Domkirken og ikke minst den første Norges Bank, som for tida får stor oppmerksomhet.

Lenge var framtida til den storslåtte bygningen fra 1830 uviss, inntil kulturmektige personer i Oslo overbeviste statsrådene Ellen Horn og Jørgen Kosmo om at bankbygningen er en selvfølgelig bolig for norsk arkitekturhistorie. Nylig ble bygningen overrakt Arkitekturmuseet.

Men ikke bare Grosch, vår mektige former av omgivelsene, skal ramme inn arkitekturhistorien. I hagen er det foreslått et tilbygg av Norges antakelig mest kjente nålevende arkitekt, Sverre Fehn.

Slik kom historiens arkitekt også til å spille en politisk rolle i dag. Presset for endelig å få et bygg av Sverre Fehn på plass i Oslo ble ikke minst begrunnet med at Fehn i samspill med Grosch representerer et perfekt spenn i norsk arkitekturhistorie.

  • Departementene ga seg etter sterkt pådriv fra kulturlivet, men er fortsatt vage i realiseringen av Fehn-tilbygget.

Verken penger eller virkelig politisk vilje til omsider å kunne hylle Fehn er til stede. Blant annet fordi planene om museene på Tullinløkka ennå ikke har tatt form. Det er internt kjent at byråkratiske krefter har helt andre planer, blant annet ved at Arkitektur-museet bare får midlertidig opphold på Bankplassen. Når byråkratene kan jobbe så å si på egen hånd, skyldes det at museumsmeldingen, som inkluderer Tullinløkka, er en arv fra forrige regjering.

I går ble det kjent at skipsreder Jens Ulltveit-Moe gir 10 millioner til Fehn-paviljongen i Grosch-bygningen. Dette kan myndighetene ikke avslå. Dermed vil den bli realisert, ikke minst på grunn av betydningen av bygningsarven som Grosch har etterlatt seg.

Kjempen rører fortsatt på seg!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.