KOMMENTARER

Stortinget og Statsministerens kontor utfordrer Skatteetaten:

En lærepenge for politikerne

Pendlerbolig-rotet bør inspirere Stortinget til å lage rausere regler for vanlige folk.

SAMSNAKKET: Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og Stortingets tidligere direktør Marianne Andreassen etter et møte i november. Foto: Terje Pedersen / NTB
SAMSNAKKET: Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og Stortingets tidligere direktør Marianne Andreassen etter et møte i november. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er høyst uvanlig at Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor (SMK) krangler offentlig med etater om hvordan lover skal tolkes og håndheves. Derfor er det særlig pikant at krangelen handler om hvor mye politikere skal betale i skatt og om ekstra arbeidsgiveravgift for Stortinget og SMK selv. Mandag ble det kjent at begge de ærverdige institusjonene protesterer mot Skatteetatens strenge tolkning av skattereglene for pendlerboliger.

De har gode argumenter, når de nå går til frontalangrep. Jussen har vært uklar, å finne ut om og hvor mye stortingsrepresentantene og statsrådene skulle betale i skatt har vært vanskelig - og kanskje umulig - både for politikerne selv og kontorene som fungerer som arbeidsgiver for dem. Når Skatteetaten nå rydder opp, kan det være urimelig å ilegge skatter og avgifter tilbake i tid. SMK og Stortinget har kanskje også rett i at Skatteetaten tolker loven for strengt. For politikere som idømmes straffeskatt, må det føles himmelropende urettferdig å straffes, når de har opptrådt i god tro. Flere av dem har gjentatte ganger spurt SMK, Stortinget og Skatteetaten selv - men fulgt råd som så viser seg å være feil.

Det er likevel problematisk at SMK og Stortingets administrasjon nekter å godta Skatteetatens krav.

Da ei venninne bodde en periode utenlands, førte arbeidsgivers feil til at hun mistet retten til å gå av med AFP ved 62 år. Ei annen venninne måtte betale tilbake alle pengene hun fikk i foreldrepermisjon, etter å ha byttet om to poster på selvangivelsen - utfylt i samråd med regnskapsfører og råd fra NAV. Jeg har også en bekjent som sto i soningskø da NAV-skandalen sprakk, og det viste seg at norske myndigheters tolkning av loven var feil.

Ingen av disse har hatt mulighet til å ta opp kampen mot systemet, selv om de var uskyldige ofre for egen ulykke. Når Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor opptrer som en slags tillitsvalgte for politikerne, er det et tydelig privilegium som ikke andre folk har. Slike forskjeller mellom livet som toppolitiker og livet som vanlig lønnsmottaker er det som opprører velgerne.

Derfor ble så mange så sinte, da avsløringene om skatterot rundt politikernes pendlerboliger preget mediebildet i fjor høst. Både Ap-nestleder Hadia Tajik, KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og stortingspresident Eva Kristin Hansen måtte gå av etter avsløringer om at de ikke hadde betalt skatt for sine pendlerboliger. Kommentarfeltene kokte av raseri. Og under Arendalsuka nylig viste årets tillitbarometer at nordmenn har mindre tillit til folkevalgte enn før.

Derfor må våre fremste tillitsvalgte gjøre alt de kan for å vise at de samme lovene og reglene gjelder for dem, som for alle andre.

Jeg har sympati med politikerne som har handlet i god tro. Stortingets administrasjon mener fortsatt at unge politikere folkeregistrert hos sine foreldre skal ha skattefri pendlerbolig i Oslos pressede boligmarked, slik Kjell Ingolf Ropstad hadde. Ifølge hennes advokat har Skatteetaten slått fast at Eva Kristin Hansen ikke brøt noen regler da hun hadde skattefri pendlerbolig i Oslo. Og siden SV-representant Freddy André Øvstegård gjentatte ganger spurte Stortingets administrasjon om han ikke skulle skatte av sin pendlerbolig, er det selvsagt forståelig at han til slutt trodde på at alt var i orden. Liknende historier ligger bak den varslede skattesmellen for flere av de 45 politikerne som er varslet om dette.

Skatteetaten skal nå gå gjennom og vurdere uttalelsene fra Stortinget og Statsministerens kontor. Politikerne fortjener samme sympati som alle andre som opplever streng behandling for feil som de ikke er skyld i selv. Men de må få samme behandling som vanlige folk ville fått i samme situasjon.

Tillit er lett å rive ned, men tar tid å bygge opp. Håpet må nå være at toppolitikerne bruker denne situasjonen som en lærepenge.

De siste åra har stortingsflertallet strammet inn skattereglene for frynsegodene i andre yrker. Nå blir det også innstramminger og tydeligere regelverk for frynsegodene de bevilger seg selv.

I tillegg bør denne situasjonen være en mulighet for å tenke nytt. Når politikerne selv kjenner på kroppen hvor urettferdig et strengt system kan virke, bør det være en påminnelse om hvordan det kan ramme andre. Det er de samme politikerne som kjenner på det nå, som sitter med makt til å endre reglene. Om de sliter med å designe et rausere system, kan de sikkert spørre stortingsadministrasjonen og SMK om hjelp.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer