KOMMENTARER

En lilla regjering

Hva skal til for å gjøre et samarbeid «over midten» mulig i Norge også? Det har skjedd sprøere ting i året som har gått.

OVER MIDTEN?: Statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg. Foto: Carina Johansen / NTB
OVER MIDTEN?: Statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg. Foto: Carina Johansen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

På tampen av 2022 kom et nytt, kontroversielt spørsmål snikende: Kan det samme skje i Norge som i Danmark? Kan vi også få en regjering «over midten» – et regjeringssamarbeid som inkluderer både den tradisjonelle høyre- og venstresiden?

Ingen har helt villet ta problemstillingen på alvor. Den som kanskje er sterkest mistenkt til å kunne gjøre et slikt retningsskifte i Norge, har forsøkt å avvise tanken allerede.

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet lagde nærmest en blåkopi av de danske sosialdemokratenes vinneroppskrift fra før forrige folketingsvalg - da det var «Arnes tur». I Norge lød oversettelsen «vanlige folks tur». Det slo tilstrekkelig godt an til at Ap berget oppslutningen og sikret valgseier høsten 2021.

Ap kunne trenge en ny vitamininnsprøyting. Kan det nå være «sentrums tur»?

På sin julepressekonferanse i desember avfeide likevel Støre muligheten for en ny, dansk kopi. Han gjorde det typisk nok ved å stille et åpent spørsmål: Mellom hvem skal den politiske debatten i Danmark gå nå?

KLAR: USAs president Joe Biden og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hyllet hverandre og langet ut mot Russlands president Vladimir Putin under en felles pressekonferanse onsdag kveld. Video: Reuters. Vis mer

Før det gir mening å svare, må vi se nærmere på hva som skjedde i Danmark. Hva utløste det politiske jordskjelvet?

Kortversjonen er at den politiske ringreven Lars Løkke Rasmussen, tidligere statsminister for det borgerlige partiet Venstre, fikk voldsom vekst. Det fikk han ved å lansere seg selv og sitt nye parti Moderaterne som et initiativ for en regjering på tvers av de tradisjonelle politiske blokkene.

Mette Frederiksen, statsminister og leder for Socialdemokratiet, fikk raskt ferten. Med sine velutviklede politiske instinkter snappet hun kjøttbeinet ut av munnen på Lars Løkke Rasmussen, og paraderte det stolt i valgkampen. Frederiksen ville også ha en regjering «over midten». Velgerne likte det. Strategien sikret henne et overraskende godt resultat, og fornyet tillit som statsminister.

Oppsummert: Rasmussen var katalysatoren. Frederiksen utnyttet situasjonen til egen fordel.

Kan det samme skje i Norge? Forutsetningene er annerledes, blir det påpekt. Danmark har en lavere sperregrense, som gir større mulighet for å lykkes med nye politiske initiativ – slik Rasmussen gjorde. Den norske sperregrensen på fire prosent virker likevel ikke uoverstigelig i våre dager, hvor et politisk budskap raskt kan få kraftig medvind.

De politiske forskjellene mellom Norge og Danmark kan dessuten bety at vi må lete et annet sted for å finne katalysatoren. Den kan være montert et helt annet sted i den politiske motoren.

En mulighet kan oppstå i forbindelse med at SV skal bytte ut partileder denne våren. Dersom SV skulle velge «venstresidekandidaten» Kirsti Bergstø, med parhesten Ingrid Fiskaa som nestleder (fanebærer for blant annet motstand mot NATO og vindmøller i SV), kan de tektoniske platene i norsk politikk komme i bevegelse.

Bergstø kan naturligvis utvikle seg til en pragmatisk leder, slik Audun Lysbakken har gjort, men det er ikke gitt. Hvis SV går mot venstre for å konkurrere med Rødt, kan avstanden bli tilstrekkelig stor til at Arbeiderpartiet ser seg tjent med å vinke farvel.

Utenkelig? I historisk sammenheng er det ikke noe utenkelig ved at Arbeiderpartiet sikrer flertall for politikk og budsjett ved å gå mot sentrum. I en lang periode fram mot 2005 var dette regelen. Makten i norsk politikk har alltid gått gjennom sentrum.

Det er heller ikke utenkelig hvis vi ser på hva som er de store, politiske konfliktlinjene i dag. Strømpriskrisa vil kunne vare i flere år, og belyser i seg selv mange av de grunnleggende konfliktlinjene: I spørsmål om klimapolitikk, vårt forhold til Europa - og til markedsøkonomien som sådan, er avstanden mellom partier som Arbeiderpartiet og Høyre mindre enn internt i blokkene på både venstre og høyre side.

Høyre-leder Erna Solberg ble før jul utfordret på nettopp dette i et intervju hos NRKs «Politisk kvarter». Solbergs forsøk på å parere viste bare hvor godt spørsmålet var.

Hun svarte at høyre- og venstresiden var uenige om mye, for eksempel om fritt behandlingsvalg.

Som om det er en sak som setter fyr på velgerne.

Solberg tenker likevel i riktige baner, på et vis. Hun forsøker å trekke politikken ned på bakkenivå. Det var også metoden Mette Frederiksen brukte da hun vant valget med sitt blokkoverskridende budskap i Danmark.

Samarbeid «over midten» var nødvendig for å løse de store utfordringene, sa hun. Hun la ikke vekt på gode forhold i EU og systemlojalitet. Samarbeid over midten var nødvendig for å fikse de nære ting – for eksempel helsevesenet, og for å ha kontroll med økonomien i vanskelige tider.

Støres motforestillinger – hans spørsmål om hvem den politiske debatten skal gå mellom, avslører hva han frykter: Han frykter at den politiske debatten skal stå mellom det politiske sentrum og ytterkantene. At debatten skal gå mellom liberale i sentrum og antiliberale krefter på både høyre- og venstresiden i politikken – mellom midten og ytterpunktene på den såkalte politiske hesteskoen.

Det er ikke vanskelig å dele frykten for hva som kan skje med en slik utvikling.

Men hva hvis samarbeid i sentrum blir nødvendig for å sikre «de nære ting» her hjemme også? Det er ikke en helt sprø tanke.

Og langt mindre sprøtt enn mye av det som har skjedd i året som har gått.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer