LEDER

En liten rose til Stortinget

I Norge er det, tross tilbakeslag og krevende debatter, tegn til stor vilje blant de dominerende partiene til å jobbe seriøst, detaljert og langsiktig med klimapolitikk.

SYSTEMATIKK: Det systematiske, politiske arbeidet med å bekjempe klimaendringene utvikler seg stadig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SYSTEMATIKK: Det systematiske, politiske arbeidet med å bekjempe klimaendringene utvikler seg stadig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Selv om Norge nå er dypt inne i håndteringen av coronapandemien, er det godt å se at det systematiske politiske arbeidet med å bekjempe klimaendringene stadig utvikler seg. Det utføres nybrottsarbeid som forandrer hvordan det politiske systemet jobber.

I disse dager er det mye oppmerksomhet rundt de ulike partienes alternative statsbudsjetter. I går lanserte Arbeiderpartiet sitt, men sammen med det fulgte også deres klimabudsjett. De siste par åra har det største opposisjonspartiet utviklet dette til standard metode: å lage et klimabudsjett sammen med det vanlige budsjettet, som planmessig viser hvordan utslippskuttene skal tas, sektor for sektor. I arbeidet med å utvikle det forankres det i alle fraksjonene til partiet på Stortinget. Slik blir planer for alle politikkområder underlagt forutsetningene som ligger i klimabudsjettet. Det får følger for transport, energi, landbruk, osv.

Grunnprinsippet er at praktisk talt alle utslipp i Norge skal være borte innen 2050, og at hele samfunnsutviklingen dermed må styres med det for øyet.

GLADNYHET: Regjeringen presenterte i dag en svindyr gladnyhet av et klimatiltak. - Historisk, sier Erna Solberg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Tallene som Arbeiderpartiet bruker til å lage sitt klimabudsjett, er hentet fra «Klimakur». Det er Miljødirektoratets massive rapport, laget på oppdrag av regjeringen, som viser hvilke kutt som kan gjøres i ikke-kvotepliktig sektor. På grunnlag av denne rapporten skal regjeingen legge fram en stortingsmelding mot slutten av dette året. De politiske partiene låner altså næring av hverandres initiativer for å konkurrere om å utvikle en effektiv politikk. Det skal vi være glade for.

I går kom også nyheten om at sentrale politikere i Høyres stortingsgruppe har startet et konservativt klimanettverk. Målet er å få klimapolitikk inn i alle komiteene på Stortinget. Det er nok et eksempel på hvordan klimapolitikk inntar en dominerende rolle i den politiske hverdagen. Skritt for skritt kan det dytte utviklingen i riktig retning.

Retningen er allerede nokså god. Bloomberg New Energy Finance la denne uka fram en energirapport med en interessant framskrivning. Selv uten ytterligere tiltak vil fornybar energi dominere i 2050, fordi kostnadene går ned og effektiviteten opp. Fornybart utkonkurrerer fossilt. Framskrivingen viser likevel at utviklingen må skyte enda mer fart hvis vi skal nå klimamålene. For å få til det, trenger vi mange og effektive politiske vedtak.

Det krever systematisk politikk. I Norge er det, tross tilbakeslag og mange krevende debatter, tegn til stor vilje blant de dominerende partiene til å jobbe seriøst, detaljert og langsiktig med klimapolitikk. Det fortjener de ros for. Denne riggingen er helt avgjørende for at Norge skal klare å gjennomføre store utslippskutt og omstille økonomien – samtidig – i løpet av de neste tiåra.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer