DEBATT

Hans-Wilhelm Steinfeld om Mikhail Gorbatsjov:

En mann for fred

Mikhail Gorbatsjov blir stående som en av de mest positive lederne på den nordlige halvkule i det 20. århundre, med britenes statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt. De var menn for krig, Gorbatsjov var en mann for fred!

OSLO-BESØK: President Mikhail Gotrbatsjov besøker Oslo i 1991. Her håndhilser han på NRKs reporter Hans Wilhelm Steinfeld ved ankomsten på Fornebu. Foto: Terje Bendiksby / NTB
OSLO-BESØK: President Mikhail Gotrbatsjov besøker Oslo i 1991. Her håndhilser han på NRKs reporter Hans Wilhelm Steinfeld ved ankomsten på Fornebu. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Mikhail Gorbatsjov er død. «Denne mannen kan jeg gjøre business med!», sa Storbritannias statsminister Margaret Thatcher da de to møttes for første gang på landstedet Checkers i desember 1984. Da var Gorbatsjov nummer to i Kommunistpartiet.

På sin 80-årsdag i 2011 minnet Gorbatsjov sin politiske venninne, som fortalte ham at hun gjerne ville ha regjert mer, selv langt oppe i årene. «Jeg selv fikk mer enn nok av å styre dette landet!» – sa Mikhail Gorbatsjov og førte håndkanten megetsigende over hodet. Det er en gest som betyr «mer enn nok, langt over pipen!»

FORAKT: Sovjetunionens siste leder Mikhail Garbatsjov (91) er død. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Hvorfor fikk vinneren av Nobels fredspris anno 1990 mer enn nok av å styre, ja hvorfor kom han til makten overhodet? Født i steppelandsbyen Privolnoje den 2. mars 1931, stammet Gorbatsjov fra de fribårne kosakkenes hjemtrakter i Nord-Kaukasus. Fordi de ridende kosakkene vernet tsarens grenser, var kosakkene aldri livegne, som andre russiske bønder.

Den frie tankes tradisjon var Gorbatsjov slik usedvanlig godt forbundet med.

Mikhail Gorbatsjovs familie tilhørte sekten Melkefolket eller Molokàne. For dem var sprit og røyk en synd, og luksus unngikk de. I sine memoarer «Alene, på egen hånd» skrev Mikhail Gorbatsjov at begge hans bestefedre ble likvidert som kulaker eller storbønder i Nord-Kaukasus under kollektiviseringen av jordbruket mellom 1929 og 1932. Han beskrev hvordan han vokste opp i huset til en folkefiende, men la til at han aldri fordømte sine bestefedre.

Slik kom Gorbatsjov fra en familie som skulle bære i seg «hele sovjetfolkets triumf og tragedie!» – som han uttrykte det i et NRK-intervju 16. oktober 1990. Den dagen fikk han vite at han var vinner av Nobels fredspris 1990.

Mellom 1970 og 1985 skjedde en lammende forgubbing i sovjetisk politikk. Leonid Bresjnev hadde kuppet tøværsmannen Nikita Khrustsjov i 1964. Fordi en hel generasjon menn lå tilbake på slagmarken i 1945, kom Bresjnevs generasjon til å styre altfor lenge. De hadde invadert Tsjekkoslovakia i 1968, men også innledet dialog med USA i 1972. Gorbatsjov kom til å kalle tiden frem til 1985 for stagnasjonsæraen.

Hvem skulle ta over etter de gamle, som til sist fylte det allmektige Politbyrået i Kommunistpartiet med menn av en gjennomsnittsalder på 75 år ved inngangen til 1980-tallet? Sovjetologene i vest spekulerte mye over «barna av den 20. Partikongress i 1956». For da hadde Nikita Khrustsjov tatt sitt ganske uhørte oppgjør med Stalintidens forbrytelser, ikke med alle, men med mange. Så de unge fra 1956 hadde fått se at det gikk an å kritisere enevoldsmakten i samfunnet, enten denne var styrt av kommissærer eller tsarens kansellister.

Forgubbingen av sovjetlederne hadde fått USAs president Ronald Reagan til å kommentere sjansen for å treffe en Kreml-leder med ordene: «Well, they keep dying around me!» Leonid Bresjnev døde i november 1982, etterfølgeren Jurij Andropov gikk bort i 1984 og endelig døde Konstantin Tsjernenko i 1985. «Vi kan ikke fortsette å leve på denne måten!» - sa Mikhail Gorbatsjov tidlig i mars 1985 da han satte opp Gravferdskommisjonen til Tsjernenko.

Gorbatsjov mente han startet sitt reformprogram med disse ordene.

Ombygging av hele sovjetsystemet eller perestroika var målet. Glasnost eller åpenhet var metoden. Men da Gorbatsjov åpnet for en fri diskusjon om Stalintidens forbrytelser, ble luten for sterk. Den fratok sovjetmakten legitimiteten i befolkningens øyne. Dette er den viktigste årsaken til at Mikhail Gorbatsjov sa til NRK under markeringen av sin 80-årsdag 17. mars 2011, at byråkratene hindret hans reformprogram.

Gorbatsjov gjorde mange feil selv, også. Hans antialkoholpolitikk hadde som siktemål å få russerne bort fra vodka, og over på vin og øl. Apparatet var som alltid opportunistisk, eager to please, så alle vingårdene ble hugget ned fra Moldova til Sentral-Asia. «Antialkohol- politikken ble Gorbatsjovs største, politiske feil!», skrev hans statsminister Nikolaj Rysjkov i sine memoarer, «Ti år med enorme rystelser».

Grunnleggende i Gorbatsjovs intellekt var hans motvilje mot vold, represjon og vilkårlighet.

Men det sovjetiske maktsystemet var slik at den gode utviklingen under Gorbatsjov kom like tilfeldig som den onde under Bresjnevs generasjon. Gorbatsjov fikk først konsolidert sin makt slik at glasnost-linjen slo ut i blomst først i 1988. Da glapp angsten i folk! Folkebevegelser for perestroika ble dannet over alt, og ble særlig ivrig støttet i Litauen og de andre baltiske sovjetrepublikkene.

Tidlig på året i 1989 ga Mikhail Gorbatsjov klar beskjed til partilederne i de andre såkalte folkerepublikkene i Warszawapakten, at om de kom i vansker fordi de ikke fulgte opp hans reformer, kunne de aldri mer regne med å bli reddet av sovjetiske tanks! I juni rev ungarerne sin del av Jernteppet, i juli falt Warszawapakten fra hverandre, 10. november falt Berlinmuren, og 3. oktober 1990 ble Tyskland samlet med Gorbatsjovs velsignelse. For dette ble Kremllederen tildelt Nobels fredspris for 1990. På tysk oppsto ordet «Gorbasmus».

Hjemme gikk det dårligere høsten 1990. I Folkekongressen og det øverste sovjet diskuterte de folkevalgte 500-dagersprogrammet om innføring av markedsøkonomi. Hans statsminister gjennom 5 år, Nikolaj Rysjkov, sa til NRK at Gorbatsjov skiftet mening tre ganger om dagen.

Fra oktober 1990 støttet Gorbatsjov seg stadig mer på KGB-sjefen og Forsvarsministeren, begge doktrinære kommunister.

I mellomtiden hadde den sovjetiske intelligentsia gjort den falne partisjef i Moskva by, Boris Jeltsin, til sin samlingsfigur. Etter at militære skapte blodbad i Vilnius 13. januar 1991, mistet intelligentsiaen over hele Sovjetunionen tilliten til Gorbatsjov. Da fylket de seg massivt mot det kommunistiske maktmonopolet. Under vintermånedene 1991 kunne Boris Jeltsin bare knipse med fingrene. Da fylket en million moskovitter seg i ryggen på ham til protest mot paragraf seks i den sovjetiske grunnloven fra 1977. Gorbatsjov forsto ikke at for mye var sagt, bevist og dokumentert om kommunistenes ugjerninger, til at systemet kunne reddes.

I mars 1991 avholdt stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov en folkeavstemning om hvorvidt folk ønsket en fornyelse av Sovjetunionen. Poenget var at folk overhodet ikke ville ha noen sovjetunion. Det hadde anti-sentristiske krefter vist i halvannet år allerede. I juni slo Boris Jeltsin Gorbatsjovs kandidat Vadim Bakatin på flat mark til presidentvalget i den russiske sovjetrepublikken. 19. august 1991 kuppet Sovjetunionens visepresident, den nye statsministeren, KGB-formannen, forsvarsministeren, utenriksministeren og LO-sjefen stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov.

Sveket av sine egne, var Gorbatsjovs autoritet knust da kuppet brøt sammen etter tre dager.

8. desember nedla Boris Jeltsin, den ukrainske delrepublikkens president Leonid Kravtsjuk og parlamentsformann Stanislav Sjusjkevitsj sovjetstaten uten en gang å invitere stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov. «Jeg forlater min post som president i USSR med håp og bekymring!» - hilste Gorbatsjov som fallen mann 25. desember 1991. I ettertid kritiserte kommunistene og nasjonalistene Gorbatsjov fordi han ikke stanset Jeltsin & Co med våpenmakt i desember 1991. Da ville det blitt et blodbad og en borgerkrig, svarte Fredsprisvinneren.

Slik bidro han til å befri 300 millioner fra ettpartistaten USSR, på samme måte som han ved å holde 360 000 sovjetsoldater i ro i Øst-Tyskland frem til Berlinmurens fall, befridde 100 millioner østeuropeere fra sovjetsystemets dominans i 1989. Dette gjør at minnet om Mikhail Gorbatsjov står verdig mellom minnene om de mest positive lederne på den nordlige halvkule i det 20. århundre, britenes statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt. De var menn for krig, Gorbatsjov var en mann for fred!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer