KOMMENTARER

En mann for historiebøkene

Med Kåre Willochs død går mer enn 60 års norsk politikk ut av tida. Norsk politisk historie er ikke mulig å forstå uten også gjennom hans lange liv.

DEN FREMSTE: Kåre Willoch var den fremste norske konservative politiker i sin aktive periode. Foto: Jørn H.Moen, Dagbladet
DEN FREMSTE: Kåre Willoch var den fremste norske konservative politiker i sin aktive periode. Foto: Jørn H.Moen, Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er naturlig å dele opp Kåre Willochs politiske liv i tre distinkt forskjellige perioder. Fra han gikk inn i rikspolitikken ved stortingsvalget i 1957 til han ble Høyres leder og parlamentariske fører i 1970 ble han i offentligheten kjent som en snever næringslivstalsmann og en typisk representant for by-Høyre. Som partileder, parlamentarisk fører og statsminister i perioden 1970 til han gikk ut av Stortinget i 1989 ser vi ham utvikle seg til en konservativ generalist og borgerlig samarbeidspolitiker. Og i åra etter at han pensjonerte seg som embetsmann har han vært en innflytelsesrik fri stemme i den løpende samfunnsdebatten.

Men det er også naturlig å se Willochs samfunnsinnsats som en helstøpt gjerning. Gjennom hele sitt liv har han hyllet moderasjon og balansert utvikling som kjennetegn på konservativ politikk. Han forsto i likhet med John Lyng at veien til et tydelig Høyre-stempel på norsk politikk gikk gjennom samarbeid med de øvrige ikke-sosialistiske partiene: By-Høyre sammen med mot-kulturpartiene. Men hans to år med Høyre alene i regjering ble den mest gjennomførte borgerlige styringsperioden siden 1945, og han la aldri skjul på at de to åra ble hans lykkeligste tid som politiker. Med hans regjeringsdannelse i 1981 startet en reformperiode som bare kan sammenliknes med Einar Gerhardsens første regjeringsdannelse.

I løpet av disse fem åra, og det gjelder også etter at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med, kom det på løpende bånd grensesprengende endringer i statens lover, rammer og politikk. Det skjedde en liberalisering av økonomien, som rett nok allerede var startet av Arbeiderpartiets Odvar Nordli, og som var initiert internasjonalt. En ny generasjon i Arbeiderpartiet, med Einar Førde og Thorbjørn Jagland i spissen hadde dessuten allerede innvarslet ideologiske justeringer i partiets politikk.

Men med Willoch sto den norske stat fram i en ny blandingsøkonomisk drakt, med et avregulert valuta- og kredittmarked, større frihet i varehandelen og mer fleksible åpningstider i handel og service. En ny konsesjonslov ble innført slik at myndighetenes makt over privat eiendom ble beskåret. NRK-monopolet ble avviklet, og Arbeiderpartiets «demokratisering» av bankvesenet ble omgjort, men ikke helt. Private løsninger ble tillatt på en rekke områder der det tidligere hadde vært monopoler og statlige institusjoner. Mange ulønnsomme statsbedrifter ble avviklet. Men mange ble også beholdt, bl.a. Statoil, som han i sin tid var imot da oljepolitikken ble lansert først på 1970-tallet. Et program for modernisering av den offentlige sektor ble skissert.

Politikk er, som historikeren Jens Arup Seip har utmyntet det, «et metier der det alltid er stor avstand mellom det man vil og det man oppnår». Med Willoch skjedde det utvilsomt et systemskifte i første halvdel av 1980-tallet, men Willoch innså også at det var grenser som ikke skulle overskrides. Vi fikk en «willochisert arbeiderpartistat», framholder professor Rune Slagstad i boka «De nasjonale strateger». Historikeren Francis Sejersted skriver i sin framstilling av sosialdemokratiets århundre at Willoch ble «forretningsfører for den delvise avvikling av den sosialdemokratiske orden».

Kåre Willoch var gjennom hele sitt liv disiplinert og ryddig i arbeidet sitt. Det var nødvendig for å få sakene raskt unna. Men det hadde også en annen side. Ved å være pinlig nøyaktig på det formelle, ville det ikke oppstå unødvendige uklarheter i den demokratiske beslutningsprosessen. Vedtak i regelbundne former var gyldige, og det skulle det ikke være tvil om.

Mange syntes nok det kunne bli vel mye av dette. Hvis politikk er «det muliges kunst», kan det jo fra tid til annen også være fornuftig å la saker drive en stund. Statsminister Per Borten var en slik «kunstner», til Willochs store irritasjon når omtrentligheter og utsettelser stadig oppsto. Willochs forhold til statens økonomi, kunne også framstå som nokså pinaktig. Hans regjeringskollega Lars Roar Langslet skriver i sine memoarer om Willochs hang til å hente fram kalkulatoren når statsrådene hadde ideer de ville gjennomføre.

Mange politisk interesserte borgere vil i dag også minnes polemikeren Kåre Willoch. Det var under ham vi fikk «Gro og Kåre»-debattene, men allerede de første åra på Stortinget, var det mange som fryktet hans polemiske evner og skarpe tunge. Andre vil nok heller istemme tidligere stortingspresident Guttorm Hansens formulering om at Willoch var «vennlig på en måte som fortalte at han ønsket avstand, hyggelig uten at det var særlig påtrengende og i alle fall ikke ga noen slags signal om at det betydde mer enn vanlig konvensjonell hyggelighet». Og både som statsminister og i tiden etter at han gikk ut av politikken avslørte han sider som viste at han ikke tok seg selv spesielt høytidelig. Og privat kunne han være svært lystig.

Kåre Willoch brukte sine talenter til å prege det livet han fikk seg tilmålt, og de politiske sporene etter ham er rettlinjet selv om han over tid har tillatt seg å legge vekt på ulike aspekter ved sine inngrep i samfunnslivet. Mot slutten av sitt liv så han skygger over den kapitalismen han trodde på og som han kjempet for. Da nyliberalismen meldte seg tidlig på 1990-tallet argumenterte han ut fra et verdikonservativt ståsted og minnet om at kapitalisme på norsk står for verdier som strekker seg lenger enn til de som kan avleses på børsoversikter. Men de som tolket hans kritikk av markedsliberalismen som en venstredreining, har jo tatt feil.

Kåre Willoch var den fremste norske konservative politiker i sin aktive periode.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer