KOMMENTARER

En maraton uten ende

Jonas Gahr Støre er nesten en slagen mann, på vei til å vinne valget, skriver Geir Ramnefjell.

LANG VEI: Støre skal gjennomføre et beinhardt maraton fram mot valget, med mål om å gå løs på et nytt straks etterpå. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
LANG VEI: Støre skal gjennomføre et beinhardt maraton fram mot valget, med mål om å gå løs på et nytt straks etterpå. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det føles nesten råttent å skrive enda en kommentar om hva som gikk galt med Arbeiderpartiet under Jonas Gahr Støre. Analysen av hans fall har vært en pågående øvelse i norske medier siden sommeren før stortingsvalget i 2017, da partiet for alvor begynte sitt stup på målingene.

Nå er det dessuten for seint for partiet å kaste Støre. Det eneste alternativet til at han holder ut og kanskje blir statsminister, er at han selv kaster kortene før valget. Det er et absurd dilemma, og illustrerer hvor vanskelig situasjonen er for både han og partiet.

MISFORNRØYD: Jonas Gahr Støre er ikke fornøyd med de siste valgmålingene. Video: Steinar Suvatne Vis mer

Når enda en katastrofemåling kommer seilende, denne gangen på 17,5 prosent før helga, tvinger likevel spørsmålet seg fram: Hvor mye orker Støre? Ap kan si at målinger går opp og ned, i går fikk de 22 prosent i en ny måling hos TV2. Men det har vært mest ned. På våren i 2015 seilte Støre og partiet i stor medvind med over 40 prosent i snittet av målingene. Siden har det rast i bølger, forbi det mer realistiske 30 prosent, og videre nedover.

Med denne takten snuser Ap like mye på 15-tallet som 20-tallet i oppslutning. Det må være en enorm belastning. Støre kan nesten minne om en god, men utpint monark som er dømt til en rolle han egentlig gjerne skulle slippe.

Støre er en dyktig politiker, og en intellektuell kapasitet. Han har som regel overbevist i partilederdebattene i valgkampene, et format som krever nerver, kunnskap og kjapp orienteringsevne. Når han analyserer det politiske bildet er han av og til uovertruffen. Det han blant annet blitt påpekt etter hans uttalelser etter stormingen av kongressbygningen i Washington DC.

Som opposisjonspolitiker har likevel Støres prosjekt feilet stygt.

UKLOKT: -Kortsiktig politikk, sier Støre om å utestenge Trump fra Twitter. Video: Steinar Suvatne Vis mer

Erna Solberg har snart sittet åtte år som statsminister, og regjeringsslitasjen er tydelig. Oppslutningen til partiene halter. Solberg har ledet fire regjeringskonstellasjoner gjennom de siste tre åra, med høylytte krangler rundt hvert eneste budsjett.

Misnøyen med dette skulle normalt vært som veksthormoner for det dominerende opposisjonspartiet, men Støre har ikke villet være noen klassisk, aggressiv opposisjonsleder. I den første stortingsperioden inngikk partiet forlik med regjeringen på sentrale områder, noe Senterpartiet har brukt til tråkke over og forbi Arbeiderpartiet. Siden har Ap og Støre justert den politiske kursen, men det er vanskeligere å justere personlighet.

Støre har lagt fram et partiprogram, et arbeid han selv har ledet. Programmet har fått gode skussmål, og er anerkjent som godt og gjennomarbeidet på klimapolitikk, fordelingspolitikk og distriktspolitikk. Støres utfordring er likevel den samme: Å spisse budskapet overfor velgerne.

Et talende eksempel sto på trykk i VG nylig, der både han og Erna Solberg kommenterte en meningsmåling. Begge ble utfordret på hvordan de skulle vinne valget. Erna Solberg svarte:

– Vi skal håndtere viruset, høy ledighet og de utfordringene som norske bedrifter står overfor. Det må skapes nye jobber og vi skal trygge velferden.

Støre svarte:

– Det er viktig at det vi gjør er bredt forankret og at vi bruker alle lyttepostene vi har til å få innspill til å gjøre de rette tingene. Jeg føler meg trygg på at jeg har de tilbakemeldingene. Jeg er også veldig trygg på at vi har både politikken, mannskapet, motivasjonen for å snu dette.

Ut fra svaret kan det virke som Støre ikke har noe politisk prosjekt. Det er ganske alvorlig for en opposisjonspolitiker et halvt år før valget.

I forbindelse med den siste meningsmålingen for Arbeiderpartiet piplet det i TV2 fram en spekulasjon om at Raymond Johansen kan være aktuell for å overta. Han er det nærmeste partiet kommer et alternativ. Gjennom coronakrisa har han markert seg som en offensiv og hardtslående politiker, oftere enn Støre i vellykket konfrontasjon med regjeringen. Men en lederstrid i Ap er aldri et pent skue. Å sette i gang det som vil framstå som en havarikommisjon, toppet med en maktkamp rett før velgerne skal mobiliseres, vil være et enormt sjansespill.

Arbeiderpartiet og Støre må antakelig bare håpe at båten bærer til valget er vunnet. Da vil Støre tross alt være en mer opplagt statsministerkandidat for et svekket Ap, enn en eventuell nyinnsatt erstatter.

Slitet er ikke over med dette. Det er lett å tenke at Støre vil være en bedre statsminister enn stortingspolitiker, men også en statsminister er avhengig av å kunne konfrontere politisk motstand. Solberg gjør det stadig vekk, sist søndag da hun gikk til angrep på opposisjonen med advarsel om å forlenge permitteringsperioden under coronakrisa.

Støre skal gjennomføre et beinhardt maraton fram mot valget, med mål om å gå løs på et nytt straks etterpå. At han holder ut med tanken er nesten imponerende i seg selv.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer