HAMAR (Dagbladet): Hvis Kristelig Folkeparti hadde vært en person, ville hun gått av med pensjon rett etter sitt beste stortingsvalg noensinne.

Året var 1997, tre år før KrF fylte 67 år. Den gang ble Kjell Magne Bondevik partiets andre statsminister gjennom historien. Da hadde han klart å sanke inn 13,7 prosent av stemmene og plassert KrF i sentrum av norsk politikk.

Det er ikke så veldig risikabelt å slå fast at han også kommer til å være partiets siste.

I år fyller pensjonisten – KrF, ikke Bondevik, altså – 90 år. Og som partileder Olaug Bollestad minnet landsmøtet på under sin åpningstale: Vi skal alle dø en gang.

For KrF er dagens meningsmålinger en eksistensiell trussel. Eller, ikke bare dagens målinger: I 55 måneder på rad – fire og et halvt år – har partiet ligget under sperregrensen dersom vi ser på et månedlig gjennomsnitt av meningsmålingene.

Det er, med andre ord, helt siden partiets «skjebnelandsmøte» i 2018. Da hadde daværende partileder Knut Arild Hareide tatt til orde for å innlede et forhold til venstresida og samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.