KOMMENTARER

Storbritannias nye statsminister

En ny jernlady

Storbritannias nye statsminister, Liz Truss, vil styre med jernhånd. Margaret Thatcher er hennes store forbilde.

PETROLADY: Liz Truss gikk som ventet seirende ut av kampen om å etterfølge Boris Johnson. Dermed blir hun også Storbritannias neste statsminister. Her fra et valgmøte tidligere i høst. Foto: Scott Heppell / Reuters
PETROLADY: Liz Truss gikk som ventet seirende ut av kampen om å etterfølge Boris Johnson. Dermed blir hun også Storbritannias neste statsminister. Her fra et valgmøte tidligere i høst. Foto: Scott Heppell / Reuters Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Selvfølgelig blir hun sammenliknet med jernladyen Margaret Thatcher, den nyvalgte lederen av det konservative partiet. Selv om hun blir den tredje kvinnelige statsministeren i Storbritannia, er det ingen vei ut av legendens skygge hvis du er en konservative kvinnelig politiker.

Men sammenlikningen skyldes ikke bare latskap og stereotypi. Truss har mange likhetspunkter både når det gjelder form og innhold. Hun slo seg opp som en talefør og slagferdig debattant, hun tilhører høyrefløyen i partiet i den grad det fins mer moderate konservative igjen, og hun er en kompromissløs våpendrager for britisk næringsliv.

Hennes første store løfte er å åpne for mer petroleumsproduksjon i Nordsjøen. Hun vil også tillate såkalt fracking, en svært omstridt og forurensende utvinningsmetode som har vært forbudt i Storbritannia. Klimapolitikk er ikke øverst på agendaen, for å si det forsiktig, snarere omtalt som brysomme direktiver fra Brussel. Det spås at hennes nye regjering vil fylles av politikere som dels er klimaskeptikere og med tette bånd til petroleumsindustrien. Det er for så vidt ingen ny kurs. Flere av dem er gamle Brexit-kompiser av Boris Johnson, slik som Jacob Rees-Mogg.

Men Truss blir kritisert for en retorikk som hører hjemme i ungdomspolitikken når hun hamrer løs på et forvokst byråkrati. I likhet med forgjengeren, vil hun oppdage at statens penger er gode å ha i krisetider.

Hennes andre store løfte er skattekutt til næringslivet og investorer. Hun tror fortsatt at det skal dryppe på resten av landet, «trickle down economics», som det heter, en teori Thatcher var den fremste fanebærer for.

I kjølvannet av Boris Johnsons kaotiske avgang og en bitter og splittende intern valgkamp de siste to månedene, blir hennes viktigste oppgave å gjenopprette orden og disiplin i partiet. Selv om partifeller fortsatt er svake for løgneren Johnson, tror de Liz Truss er den rette til å rydde opp etter ham og skape ro.

Men det har også blåst rundt Liz Truss. Som utenriksminister ble hun kritisert for å være uklar etter Russlands invasjon av Ukraina. Hun blir ikke minst omtalt som en politisk opportunist, som snur kappen etter vinden. Det er i hvert fall en bemerkelsesverdig politisk reise hun har foretatt siden hun vokste opp i et arbeiderstrøk hos foreldre som stemte Labour. På universitetet var hun aktiv liberaldemokrat før hun hoppet over til de konservative.

Reisen sluttet ikke med det. Hun var EU-tilhenger i et parti som var i ferd med å kuppes av Brexit-ere. Liz Truss byttet side igjen og ble snart en like ihuga Brexit-tilhenger som sin kommende sjef, Boris Johnson, som hun i sin første tale i ettermiddag takket nettopp for å ha gjennomført Brexit. Innimellom har hun i likhet med så mange konservative politikere, rukket en aldri så liten sexskandale da det ble kjent at den gifte Truss hadde et forhold til en partifelle. Ekteskapet overlevde skandalen, i motsetning til Boris Johnsons.

Liz Truss’ første store oppgave blir å legge fram en krisepakke for å bøte på høye strømpriser. Det kan hende selv Truss må be britene forberede seg på et grønt skifte når kulda setter inn. Samtidig må hun snu igjen. Gjennom hele valgkampen for å bli leder lovet hun dyrt og hellig at nå var det slutt på «handouts» fra staten. Nå ryktes det om en historisk stor krisepakke på rundt 100 milliarder pund. Men er det noe Truss er ekspert på, er det en pragmatisk helomvending.

Mens forbildet Margaret Thatcher var berømt for å erklære «this lady is not for turning», er Truss mer enn villig til å snu om det lønner seg.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer