KOMMENTARER

IS-kvinnen:

En opplagt sak

Det er ingen tvil om hva IS-kvinnen gjorde og opplevde. Men dommernes oppgave er komplisert.

ET OFFER ELLER EN TERRORIST? Livet i kalifatet ble mye tøffere enn den tiltalte så for seg på forhånd, og som kvinne hadde hun få eller ingen mulighet til å slippe unna. Tegning: Esther Bjørneboe/NRK / NTB
ET OFFER ELLER EN TERRORIST? Livet i kalifatet ble mye tøffere enn den tiltalte så for seg på forhånd, og som kvinne hadde hun få eller ingen mulighet til å slippe unna. Tegning: Esther Bjørneboe/NRK / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Sjelden er aktor og forsvarer så enige om fakta som i rettssaken mot IS-kvinnen i Oslo tingrett. De er helt enige om hva hun har opplevd.

Partene er uenige i spørsmålet om straffansvar, altså om den norsk-pakistanske kvinnen skal dømmes for deltakelse i en terrororganisasjon. Dommerne skal gjøre vanskelige avveininger om skyld og straff. Saken er viktig, fordi dette er den første rettssaken mot en kvinne som har kommet tilbake fra Syria etter å ha vært del av IS' kalifat.

Retten skal ta stilling til om husarbeid og barneoppdragelse kan dømmes som deltakelse. Saken har også en rekke kompliserende faktorer. Deltakelse i en terrororganisasjon ikke var ulovlig da denne kvinnen reiste til Syria og organisasjonen IS ennå ikke var opprettet. Retten må også vurdere om det å bli holdt tilbake mot sin vilje gjør situasjonen til menneskehandel og fritar for straffansvar, slik forsvarerne prosederte på.

Men det er ingen tvil om hva som skjedde. Kvinnen ble radikalisert i Norge, valgte selv å reise til Syria og så det som sitt bidrag til en hellig krig. Hun dro for å være sammen med og ta vare på ektemannen Bastian Vásquez, som hun møtte i den ekstreme islamistiske gruppa Profetens Ummah. Tiltalte visste at han var fremmedkriger og at han ville at hun skulle bruke det heldekkende plagget nikab der nede. I retten har vi hørt telefonsamtaler mellom de to kjærestene, der han fortalte om hvordan han deltok i bestialske drap og hun reagerte med fnising og latter. Vi har også hørt tiltalte si at hun ønsket seg våpen selv.

Da tiltalte kom til Syria var Vásquez medlem av den al-Qaida-tilknyttede organisasjonen Nusrafronten, som kjempet mot Assad-regimet i samarbeid med andre opprørsgrupper. Snart meldte han overgang til IS, så tidlig at han ved opprettelsen av den brutale terrororganisasjonen og deres islamske stat fikk en sentral posisjon.

Livet i kalifatet ble mye tøffere enn den tiltalte så for seg på forhånd, og som kvinne hadde hun få eller ingen mulighet til å slippe unna. Hun ble utsatt for fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep. Tiltalte fikk innskrenket både sin bevegelsesfrihet og mulighet til kommunikasjon med omverdenen. Det er ingen tvil om at tiltalte angret på at hun reiste ned og at hun tidlig ønsket å komme hjem til Norge.

Gjentatte ganger klarte hun å be om hjelp til å komme seg fra Syria. I retten er det vist en rekke samtidige bevis på dette, og en flere vitner har forklart hvordan de forsøkte å hjelpe henne fra Norge. Det viste seg å være umulig.

Vásquez ville ikke tillate henne å forlate Syria, og kvinner i kalifatet kunne ikke bevege seg på offentlig sted uten en mannlig verge. Tiltalte forsøkte å skaffe en fatwa for å overbevise ektemannen, en religiøs dom som sa at hun kunne reise for å ta vare på familien sin. Hun fikk tilsendt en slik fatwa fra Oslo, men Rabita-moskeen ville ikke han føye seg etter. Hun kontaktet da den ekstreme IS-ideologen Robert «Musa» Cerantonio, i et desperat forsøk på å få tillatelse til å reise hjem. Han ba henne bli.

Kvinnen oppholdt seg derfor i de IS-kontrollerte områdene i Syria fra før opprettelsen av den islamske staten og til IS hadde mistet kontroll. Etter at Vásquez døde, giftet hun seg på nytt – med en IS-dommer. Og da også ektemann nummer to døde, giftet hun seg for tredje gang. Det er usikkert om denne ektemannen var del av IS eller sivil.

Det første ekteskapet var frivillig, de to neste en konsekvens av en slags tvangssituasjon. Sakkyndige har støttet tiltaltes forklaring om at det var umulig å leve som enslig kvinne i kalifatet. Hun fikk to barn, og sønnens sykdom ble til slutt den utløsende årsaken til at regjeringen valgte å hente kvinnen og barna hjem til Norge.

Kvinnens historie er troverdig, og den likner historien til andre kvinner som reiste til Syria i denne perioden. Mye likner historiene i Åsnes Seierstads bok «To søstre» og i SVT-serien «Kalifat».

Tiltalte lider i dag av posttraumatisk stresslidelse og barnevernet har omsorgen for barna hennes. Hun har også et økonomisk krav fra staten for bistand til hjemreisen. Etter at hun kom tilbake til Norge har hun forklart seg inngående til politiet, og slik bidratt til å opplyse både sin egen sak og gitt verdifull etterretningsinformasjon om andre. Dette skal hun ha strafferabatt for, dersom hun blir dømt.

Å angre på en forbrytelse, fritar ikke for skyld. Men medforsvarer Magnus Nordhus trakk i sin prosedyre interessante linjer til ulike dommer for menneskehandel. Å utnytte noen i en sårbar situasjon dømmes som menneskehandel, selv når offeret frivillig har satt seg i den sårbare situasjonen. Forsvarerne mener at den tvangsmessige situasjonen at det var umulig å komme seg bort fra IS, fritar tiltalte for straffansvar. De mener også at å passe hus og barn ikke kan regnes som deltakelse i en terrororganisasjon.

Å frita en IS-kvinne fra straffansvar fordi hun anses som offer for menneskehandel har aldri blitt gjort før, og det spørs om dommerne vil la seg overbevise av argumentasjonen. At husmødres innsats for IS ikke er straffbar deltakelse i en terrororganisasjon er derimot en påstand med bredere støtte. Det er naivt å se bort fra at mange av disse kvinnene dro til Syria med en sterk ideologisk overbevisning og at deres deltakelse var en viktig del av IS' strategi for å bygge Den islamske staten. Men det er uklart hvor grensa skal gå for deltakelse, og hvilken betydning anger og tvang skal ha for straffansvaret og for straffeutmålingen.

Aktor Geir Evanger har lagt ned påstand om fire års fengsel, forsvarer mener sekundært det er altfor strengt. Saken vil skape presedens – flere norske kvinner og barn er fremdeles i syriske leire, og de følger nok denne saken nøye. Derfor er dommen i denne saken så viktig. Man kan kanskje være både offer og terrorist samtidig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer