«Jeg vet ikke hvem av dere som vil overta etter meg, men jeg vil bare si dere at om telefonen ringer hos oss om natta, så er min første tanke at nå gjelder det Svalbard.» Uttalelsen kom fra Høyres utenriksminister John Lyng, i heisen sammen med Knut Frydenlund og Guttorm Hansen. Frydenlund, som skrev om hendelsen etter sin tid som utenriksminister, sluttet seg til Lyngs hjertesukk.

Det samme vil kanskje Jonas Gahr Støre gjøre. Han hadde knapt satt seg i stolen i UD i oktober 2005 før alarmen gikk. To norske oppsynsmenn kidnappet ble kidnappet av den russiske tråleren Elektron i fiskevernsonen rundt Svalbard. 70 spesialsoldater ble sendt nattetid fra Rena til Banak. Det løste seg uten ytterligere konfrontasjon, men bare så vidt.

Valgkampen i 2021 ble avholdt uten at Svalbard knapt ble nevnt med et ord. Men med offisielle anslag om at to tredjedeler av uoppdagede norske oljeressurser befinner seg i Barentshavet, mesteparten i den omstridte Svalbardsonen, kan ikke diskusjonen klima og olje løsrives fra Svalbardspørsmålet. De siste åras norske oljeforsering mot nord har fått Norges motparter til å komme med mottrekk.