Coronakrisen kan gi oss ny lærdom når det gjelder arbeid i offentlig sektor. Hva skjer i en organisasjon når medarbeiderne må utføre sine arbeidsoppgaver under helt nye vilkår?

De ansatte sitter ikke lenger i kontorlandskapet, men er spredt rundt i sine hjem. Hva skal HR-avdelingen nå holde på med? Hva skjer med nye utviklingsinitiativ og strategiplaner? Og hvordan foreta løpende registrerings- og kontrollfunksjoner av de ansatte slik at ledelsen kan passe på at medarbeiderne gjør jobben sin? Hvordan vil det påvirke organisasjonen, dens ledere og medarbeidere, å ikke lenger kunne delta på møter og seminarer som tidligere? Hva med pseudoarbeiderne?

Pseudoarbeid som begrep dukket opp i en dansk bok i 2018, av en antropolog og en filosof, som prøvde å finne ut hva vi bruker vår arbeidstid til. Det ble en reise inn i det absurde. Mye av meningen med arbeidet er forsvunnet, og i stedet har vi fått flere regler, kontroller, rapporter, møter og likegyldige Power-Point-presentasjoner. Forfatterne hevdet at 15 timers arbeidsuke er nok. Når vi arbeider 40 timer er det fordi vi fyller tiden med pseudoarbeid.