DEBATT

Offentlig forvaltning

En reise inn i det absurde

Nav, som skal være en hjelpeorganisasjon, har viklet seg inn i et komplisert og uoversiktlig byråkratisk system med mål- og resultatstyring.

NY ARBEIDSHVERDAG: Kan koronakrisen bidra til at vi reiser spørsmål om vi bør ha mindre bruk for ledere og byråkratiske funksjoner som ikke er direkte relatert til utføring av organisasjonens kjerneoppgaver? spør kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB
NY ARBEIDSHVERDAG: Kan koronakrisen bidra til at vi reiser spørsmål om vi bør ha mindre bruk for ledere og byråkratiske funksjoner som ikke er direkte relatert til utføring av organisasjonens kjerneoppgaver? spør kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Tore Nyseter
Tore Nyseter Vis mer

Coronakrisen kan gi oss ny lærdom når det gjelder arbeid i offentlig sektor. Hva skjer i en organisasjon når medarbeiderne må utføre sine arbeidsoppgaver under helt nye vilkår?

De ansatte sitter ikke lenger i kontorlandskapet, men er spredt rundt i sine hjem. Hva skal HR-avdelingen nå holde på med? Hva skjer med nye utviklingsinitiativ og strategiplaner? Og hvordan foreta løpende registrerings- og kontrollfunksjoner av de ansatte slik at ledelsen kan passe på at medarbeiderne gjør jobben sin? Hvordan vil det påvirke organisasjonen, dens ledere og medarbeidere, å ikke lenger kunne delta på møter og seminarer som tidligere? Hva med pseudoarbeiderne?

Pseudoarbeid som begrep dukket opp i en dansk bok i 2018, av en antropolog og en filosof, som prøvde å finne ut hva vi bruker vår arbeidstid til. Det ble en reise inn i det absurde. Mye av meningen med arbeidet er forsvunnet, og i stedet har vi fått flere regler, kontroller, rapporter, møter og likegyldige Power-Point-presentasjoner. Forfatterne hevdet at 15 timers arbeidsuke er nok. Når vi arbeider 40 timer er det fordi vi fyller tiden med pseudoarbeid.

I Norge har vi en stigende strøm av nye lover, regler, forskrifter, standarder og kvalitetsindikatorer, som virker byråkratiserende. Men blir arbeid overfor brukerne utført på en bedre måte av den grunn, og hva gjør regelorienteringen med bruk av fornuftig skjønn og sunn fornuft?

Vi vet at personer som arbeider med dokumenter i regelstyrte organisasjoner, lever et mer påholdent yrkesliv enn yrkesutøvere som står friere i sin profesjonsutøvelse. Samtidig vil yrkesutøvere som utsettes for kontroll og rapportering, bli mindre fleksible og mindre motivert i sitt arbeid. Regelbundethet hindrer kreativitet og nytenkning, og evnen til å stille kritiske spørsmål.

En psykolog skrev i Klassekampen «La meg gjøre jobben min. Mistilliten genererer bare pseudoarbeid og meningsløs stress». Han beskriver at det ligger et tykt lag av byråkrati over psykisk helsevern. Her befinner det seg et stort antall mellomledere, ledere og direktører. Disse behandler ikke pasienter, men skal sørge for at andre gjør jobben sin. De bestiller rapporter, holder møter, iverksetter utredninger, lager nye prosedyrer, tenker ut kvalitetsforbedringer som genererer store mengder administrative oppgaver. Disse havner så hos dem som har mer enn nok med å behandle pasienter.

Psykologen reiser spørsmålet: Hvorfor er det slik at byråkrater som befinner seg langt unna kjernevirksomheten skal detaljstyre høyt utdannet helsepersonell?

Hans spørsmål er relevant for velferdssektoren og handler om pseudoarbeid basert på byråkratiske rapporterings- og styringssystemer, som har vært statens politikk siden 1980-tallet.

Det er en vesentlig grunn til at det har vært en betydelig vekst i offentlig byråkrati. Siden 2015 har regjeringen innført ABE-reformen, som skal føre til avbyråkratisering og effektivisering. Den bygger på en forutsetning om en årlig produktivitetsvekst og gjennomføres med tilsvarende årlige budsjettkutt.

ANGREP: Tre briter blir angrepet av en flokk med spekkhoggere ved Gibraltarstredet. Video: KameraOne. Reporter: Julie Tran Vis mer

For virksomheter innen velferden betyr det færre ansatte, økt arbeidsmengde og redusert tjenestetilbud. Det er umulig å effektivisere behandlingen av en pasients sykdomsforløp eller den faglige behandlingen av en komplisert barnevernssak, men man kan redusere det formelle papirarbeidet som ikke er nødvendig. Regjeringen forutsetter produktivitetsvekst i velferden på linje med produksjonsprosessen i en bedrift. Det blir feil.

Søkelyset må rettes mot det byråkratiserende elementet i offentlig sektor. Det er her pseudoarbeiderne befinner seg, som lager planer, systemer, rapportkrav, og som har som funksjon å kontrollere andre.

Nå som vi må jobbe under andre forutsetninger, kan coronakrisen bidra til at vi reiser spørsmål om vi bør ha mindre bruk for ledere og byråkratiske funksjoner som ikke er direkte relatert til utføring av organisasjonens kjerneoppgaver. Erfaringene fra coronakrisen bør føre til at vi ikke går tilbake til business as usual.

I boka «Dumhetens paradoks» beskriver en svensk organisasjonsforsker byråkratiseringen som funksjonell dumhet og spesialisert tunnelsyn. Han viser til utallige eksempler på hvordan organisasjoner aksepterer det tvilsomme, absurde og idiotiske, fra forenklede ledelsesfloskler og dyrking av ledere til overdreven tro på merkevarer og omdømme.

SØKER: En video sluppet av Miami Dade Fire Department viser redningsmannskapet som jobber inne i selve bygget etter kollapset. Video: Miami Dade Fire Department. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

Nav, som skal være en hjelpeorganisasjon, har viklet seg inn i et komplisert og uoversiktlig byråkratisk system med mål- og resultatstyring. De ansatte må hver måned fylle ut målekort med en mengde informasjon om bl.a. brukerperspektiv, prioritet, virkelige mål, forrige måling, trend, snitt/sum, mål, status og risiko. Som begrunnelse står det følgende i en 26 siders veiledning: «Målekortene er et verktøy som viser Nav-kontorets resultater for sentrale styringsparametere, og i hvert steg i målstyringsfløyen benyttes egne verktøy».

Dumhetens paradoks.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer