KOMMENTARER

Line Andersen:

En sak med bare tapere

Rettssaken skader både NRK og Line Andersen.

En sak med bare tapere
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Line Andersen gråt i Oslo tingrett, da hun forklarte hvorfor hun hadde hatt sykefravær. Sjefen hennes fortalte at hun fikk en vaktsjef til å gråte og en redaksjonssjef til å blokkere henne.

Saksøker kaller selv dette for en offentlig skittentøyvask, og det er på alle måter en presis beskrivelse. De detaljerte historiene om krangler i sportsredaksjonen er pinlige og triste. Det beste man kan si om Line Andersens søksmål er at det er modig å stå fram når hun mener hun er dårlig behandlet. Det verste er at det er dumt, for hennes egen karriere.

Den populære og ubestridt dyktige programlederen ble tatt av lufta etter det NRK kaller uakseptabel oppførsel gjennom flere år. Arbeidsgiver har plikt til å ta tak i arbeidsmiljøproblemer. Andersen mener hun er utsatt for en ulovlig endringsoppsigelse, i form av en ydmykende og ikke varslet degradering.

Både NRK og Andersen kommer svekket ut av denne rettssaken. Uansett utfall kan hun få problemer med å få liknende jobber igjen, nå som hun i detalj er beskrevet som en svært vanskelig kollega. Hvis Andersen vil tilbake på lufta som programleder, er et søksmål et dårlig virkemiddel. Hun sier da også at dette handler om prinsipper større enn henne.

Saken gir også grunn til å stille spørsmål ved ledelsen av NRK. Selv om retten skulle finne at behandlingen av Andersen er innenfor styringsretten, er konflikten dårlig håndtert når den går så langt som dette. Hvis Andersen var en umulig kollega, burde hun fått korrektiv, advarsler og mulighet til å endre oppførsel. Dette er mellomlederes kanskje vanskeligste oppgave og vanligste svikt. I en stor organisasjon som NRK bør lederen støttes av personalavdelingen mens konflikten ennå kan løses.

Konflikter som denne er grunnen til at folk blir «sparket oppover». Det finnes utallige eksempler der ledere har blitt fjernet fra stillinger ved hjelp av nyopprettede korrespondentjobber eller andre fjonge titler. I dagens medievirkelighet er dette vanskeligere.

Det sentrale spørsmålet i saken er hvor langt arbeidsgivers styringsrett strekker seg, før man må ty til endringsoppsigelse. Det siste utløser formelle krav til prosedyrer etter arbeidsmiljølovens kapittel 15. Hvis ikke endringer godtas frivillig, kan arbeidsgiver raskt havne i formalfeil og erstatningsansvar.

Endringsoppsigelse blir sjelden brukt i pressen, men skal brukes hvis stillingen endrer «grunnpreg». For eksempel ved kutt i lønn eller opprettelse av «superredaktører» som fjerner «ansvarlig» fra de tidligere ansvarlige redaktørene. Når noen er ansatt som journalist og settes til annet arbeid som journalist, er det vanligvis innen styringsretten.

Andersens kontrakt er slik typisk for bransjen. Hun er ansatt som journalist, og med forbehold om at arbeidsoppgavene kan bli endret.

Line Andersen er fjernet fra både programlederrollen og sportsavdelingen og er satt til å produsere kulturstoff for nett og mobil. NRK påstår i sitt sluttinnlegg at dette «er ingen omplassering eller degradering». Andersen har selvsagt helt rett i at det er en degradering og en slags straff. Det understrekes av NRKs egen begrunnelse: «det psykososiale arbeidsmiljøet».

NRK kjører knallhardt og har stevnet 13 kolleger og en organisasjonspsykolog for å vitne mot Andersen. Hun har 7 på sin liste, noen overlappende. Vitnene forteller i detalj om et dårlig arbeidsmiljø – og de er uenige om det er Andersen som er problemet. Flere kritiserer også ledelsen for manglende ledelse. Dette bidrar neppe til noe bedre arbeidsmiljø framover.

Andre kilder i NRK forteller at sportsavdelingen «alltid» har vært beryktet for dårlig miljø og macho primadonnaer. Noen av dem hevder, som Andersen selv, at en sint kvinne virker mer provoserende enn sint mann. Mye forskning tyder på det samme. Men uakseptabel oppførsel bør selvsagt stoppes uavhengig av om det er menn eller kvinner som står for den.

Styringsretten står sterkt og bør gjøre det. Kanskje burde endringsoppsigelse benyttes oftere. Men denne saken er lite egnet til å belyse dette, og vil trolig skade mer enn å hele arbeidsmiljøet i NRK-sporten. Dommeren avsluttet derfor torsdagen med en siste oppfordring til partene om å komme til enighet uten dom. Saken burde aldri vært i retten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer