LEDER

Leilighetsnormen:

En skikkelig dårlig idé

Boligmarkedet i Oslo trenger ikke mer liberalisering.

VIL ENDRE LEILIGHETSNORMEN: Byrådsleder Raymond Johansen fronter forslaget som er en gavepakke til eiendomsutviklerne i hovedstaden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIL ENDRE LEILIGHETSNORMEN: Byrådsleder Raymond Johansen fronter forslaget som er en gavepakke til eiendomsutviklerne i hovedstaden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Denne helga bestemmer Arbeiderpartiet om det skal bygges flere små, mørke og dyre boliger i Oslo framover. Hvis årsmøtet i Oslo Ap vedtar at de vil endre leilighetsnormen, står nemlig opposisjonen klare til å hastebehandle dette i bystyret. Byrådsleder Raymond Johansen fronter forslaget som er en gavepakke til eiendomsutviklerne i hovedstaden:

«Leilighetsnormen endres i en periode så det kan bygges flere leiligheter i indre by slik at antall leiligheter totalt økes.»

I klarere språk betyr det at det skal bli lov til å bygge bitte små leiligheter i stort antall, også i de fire bydelene i indre by der normen i dag setter grenser for dette.

Leilighetsnormen gjelder for bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. Den sier at nye leiligheter skal være på minst 35 kvadratmeter og at leiligheter på 35 til 50 kvadratmeter ikke skal utgjøre mer enn 35 prosent av nye boliger. Normen sier også at 40 prosent av boligene skal være på mer enn 80 kvadratmeter. Den skal sikre bokvalitet og homogen demografi i bydelene.

Nå sier eiendomsbransjen at leilighetsnormen ikke virker, fordi det bare har vært en liten økning av barnefamilier i indre by etter at normen ble innført i 2013. Andelen husholdninger med barn har økt fra 13,6 til 15,1 prosent, men antall barn i skolealder i indre by har økt med 7,8 prosent. Utbyggerne vil heller bygge flere mindre boliger for single, og hevder det vil senke den høye terskelen for å komme inn på boligmarkedet.

Dette er en skikkelig dårlig idé. Leilighetsnormen ble innført ti år etter at det norske boligmarkedet i 2003 ble Europas mest liberaliserte. Nye boliger ble bygget mindre og mørkere enn noen gang før. I 2011 var halvparten av nye boliger i Oslo mindre enn Husbankens tidligere minstekrav på 55 kvadratmeter, i bydel Sagene hadde mer enn seks av ti leiligheter ett eller to rom. Halvparten av ettromsleilighetene var under 30 kvadratmeter.

Prisene eksploderte samtidig. I 2004 hadde 15 kvadratmeter små leiligheter i prosjektet «Living in a box» på Majorstuen kvadratmeterpriser på over 90.000 kroner. Det er mulig å putte kokemuligheter og toalett inn i slike boliger, men ingen vil bo slik lenge. Folk flytter så fort de får mulighet, også med tap. Bare de fattigste blir boende, med stadig nye naboer og en bokvalitet så dårlig at den kan gå på helsa løs.

At bransjen selv vil bygge flere små ettroms leiligheter er selvsagt, det er ingenting de tjener mer på. Eiendomsutviklerne bygger så smått og så dårlig de får lov til.

Det er en politisk oppgave å sikre folk lys og et minimum av plass å snu seg på. Kanskje spesielt i gamle arbeiderbydeler.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer