KOMMENTARER

Venstre-landsmøtet:

En slitsom og utakknemlig jobb

Det ser ut som om Guri Melbys Venstre vil snike seg stille ut av Stortinget.

En slitsom og utakknemlig jobb
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Fredag åpner Guri Melby for første gang et landsmøte som Venstre-leder. Hun har på forhånd dempet forventningene. Partilederen varsler «ingen nye toner før Venstre-landsmøtet», nestleder Sveinung Rotevatn lover et «fredelig» møte. De peker ikke på noen spesielle saker, ingen helt ny politikk og sier ingenting egnet til å trekke oppmerksomhet til landsmøtet. Det er sikkert en strategi, men den er underlig.

Venstre trenger nemlig positiv oppmerksomhet mer enn noen gang. Meningsmålingene har lenge vist at partiet kan bli nær utradert på Stortinget. Medlemstallet har stupt, og partiet er nå bitte lite. Venstre har omtrent like mange medlemmer som KrF har tapt i siste periode, og bare litt over halvparten så mange medlemmer som MDG – det nest minste partiet på Stortinget. En lang rekke lokallag er nedlagt de siste åra.

Blir valgresultatet som målingene, vil partiet sitte igjen i opposisjon med en stortingsgruppe på en eller to: Kanskje partileder Guri Melby fra Oslo og/eller nestleder Abid Raja fra Viken. Første nestleder Sveinung Rotevatn vant kampvoteringen mot Terje Breivik i Hordaland, men ligger an til å tape plassen på tinget. Dette er ikke uvanlig for Venstre, som med unntak av sist valg ikke har kommet over sperregrensa to valg på rad siden 1960-tallet. Å lede Venstre er altså et evig Sisyfosarbeid. Eller som Trine Skei Grande skrev om hvorfor hun opprinnelig ikke ville bli partileder: Å lede Venstre ser bare slitsomt og utakknemlig ut.

Etter at partiet i 1972 ble splittet av EF-saken, har Venstre forblitt et lite parti. Målingene nå er likevel usedvanlig dårlige, på Ipsos og Dagbladets politiske barometer fikk Venstre sist 2,6 prosent oppslutning. Grunnfjellet blant velgerne er helt borte. Det ser ut som om Venstre vil snike seg stille ut av Stortinget.

Vanligvis er partienes landsmøter partienes første store sjanse til å presentere sin politikk i bredden i et valgår. Landsmøtene er viktig indremedisin, som skal vekke gløden i de tillitsvalgte på vei inn i valgkampen. Utad brukes gjerne floskler som «Norges viktigste politiske verksted», for å understreke at vedtak på landsmøtene er viktige skritt på vei til politisk endring. Effekten av positiv oppmerksomhet er partiets politikk på dagsorden og markering av hjertesaker som partiet vil ta eierskap til.

Også konflikter er med på å skape blest. At Arbeiderpartiet ikke gikk inn for avkriminalisering av narkotika på sitt landsmøte førte til flere utmeldelser. Noen av disse meldte seg inn i Venstre. Men enda flere meldte seg inn i Ap den helga. Selv digitale landsmøter under pandemien er altså egnet til mobilisering og oppstart av valgkampen.

Venstre-folk er kjent for å krangle og lage spetakkel. Vitsene er mange og velkjente: Der to venstrefolk er samlet, finnes det minst tre meninger. Der ett Venstre-medlem er, finnes minst to meninger. Min kone og jeg er medlemmer av Venstre – og står således langt fra hverandre politisk.

Og selv om Abid Rajas utspill mot Trine Skei Grande rundt landsmøtene de siste åra både har splittet partiet og ført til misnøye internt: Konfliktene har handlet om politikk, de har satt flomlys på landsmøtene og de har gitt Venstre muligheten til å tre fram på scenen.

På alle Venstre-landsmøtene jeg har dekket, har partiet skiftet eller nesten skiftet standpunkt i store og viktige saker – fordi landsmøtet deler seg i to. Det kan også skje denne gang.

Selv om programkomité-leder Sveinung Rotevatn forsikrer om rørende enighet rundt alle store spørsmål, er det kommet inn mer enn 1400 endringsforslag. Programkomiteen har dissenser om hasjsalg over disk, vin i butikk, tollvern for landbruket, formuesskatt og landbruksstøtten.

Programutkastet er på 52 siderendringsforslagene på 253. Og i kjent Venstre-stil er her forslag til endringer på alt. Her blir det debatt og voteringer om rusreformen, om abort, om vindkraft og barnetrygd.

I forslagene ligger nye, dyre løfter, om rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon, istedenfor ved faste datoer som i dag. Om gratis skolefritidsordning. Og tøffe miljøkrav.

Venstre har både i og utenfor regjering vist vilje til både kompromiss og ultimatum – på en måte som har sikret partiet innflytelse også når oppslutningen er lav. Det som vedtas på landsmøtet er selve utgangspunktet. Derfor er Venstre-landsmøtet både viktigere og mer interessant enn partiledelsen får det til å virke som.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer