KOMMENTARER

Werner Jensen:

En spinnvill historie

Kunstnerens nye klær.

BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling. Får politiadvokaten viljen sin, vil destruksjonen sannsynligvis øke verdien på de Werner Jensen-bildene som blir igjen. Foto: NTB Scanpix
BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling. Får politiadvokaten viljen sin, vil destruksjonen sannsynligvis øke verdien på de Werner Jensen-bildene som blir igjen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Flere glattceller på Grønland politistasjon er nå fylt av kunst istedenfor kriminelle. Politiadvokaten vil brenne de 250 maleriene. En spinnvill historie ligger bak, så fantastisk at den kan virke som en forsinket aprilspøk.

Bildene ble konfiskert i en razzia mot Galleri Berntsen i august. Kunstneren bak bildene er siktet for bedrageri og underslag. Bildene er ekte originaler, men signaturen er et fiktivt navn. Kunstnerens bilder har vært på markedet i 25 år – solgt for inntil 50 000 kroner per stykk. Politiet mener kundene er lurt. Galleristen og kunstneren bak, den samme John Hedemark, er anmeldt for ti tilfeller av bedrageri og seks underslag. Politiet har opprettet en egen e-postadresse der de ber andre kjøpere av kunstverk signert Werner Jensen melde seg.

Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen viste i NRKs Lørdagsrevyen fram glattcellene med alvorlig mine og forklarte hvorfor han mener bildene bør destrueres. Selv sier Hedemark at Werner bare er et pseudonym og at han ikke har gjort noe galt.

Jeg tar meg i å lure på hva Claus Beck-Nielsen måtte mene om dette, den danske forfatteren som tok avskjed med sin egen personae, regisserte dennes begravelse og har utgitt vedkommendes biografi. Og om politiadvokaten og/eller kunstneren har lest Siri Hustvedts kritikerroste roman «Denne flammende verden». I boka viser den kvinnelige kunstneren Harriet Burden sine bilder under tre ulike mannsnavn for å påvirke mottakelsen. Kan – og bør – man skille verk og kunstner? Hvor går grensa mellom pseudonym og svindel? Og kan man se hele denne saken som en slags absurd performance, der både kunstneren, politiet og oss andre spiller med? Og er virkelig det å brenne kunstverk noen god løsning på noe som helst?

Så mange spørsmål, heldigvis uten absolutte svar. Dette framstår likevel som en tydelig kunstsvindel. I 2016 avslørte Kapital hvordan John Erik Hedemark fant opp kunstnere, ga dem CV-er fra gallerier som ikke eksisterer og juksetakster for å prissette bilder. Han møtte journalistene, Jenny Giske Risvold og Dagbladets nåværende gravesjef Siri Gedde-Dahl, i en kjeller for å selge dem bilder signert Werner Jensen. Kapital dokumenterte at alle takster og påstander om tidligere utstillinger var enten manipulerte eller blank løgn, og i stor grad knyttet til firmaer som kunne spores til Hedemark selv. De knyttet Hedemark til tilsynelatende fiktive kunstnernavn som Jorunn Johansen og Erik Kron – i tillegg til Werner Jensen. Også bilder av Erik Kron og Knut Ohlesen er blant de mange bildene politiet nå vil destruere.

Det sentrale i svindelen er altså ikke bruken av pseudonym, som har en bred tradisjon i kunsten, men at anonymiteten er skjult til fordel for en konstruert person. At den fiktive kunstneren er utstyrt med en merittert CV er avgjørende for bildenes verdi i kunstverdenens spesielle økonomi, der utdannelse, tidligere utstillinger og innkjøp er helt sentralt for prissettingen av et verk. Det gjør rett og slett bildene dyrere, og stuntet til en svindel for millionverdier.

Denne interne logikken i kunstøkonomien er noe av det som gjør kunstmiljøet fremmed for utenforstående, og mange kan derfor mene at Hedemann sånn sett avslører en type snobberi. Verk vurderes ikke bare ut fra kunstverket i seg selv, men også fra kunstnerens referanser og meritter. Sånn sett er det en liten ironi i at den forargede og strenge politiadvokaten, Andreas Meeg-Bentzen, også er politisk nestleder i Oslo Fremskrittsparti, det partiet som mer enn andre kritiserer kunstøkonomien og mener dette utelukkende skal være kjøpers marked.

Galleristen og kunstneren har nå byttet navn til John Erik Werner Jensen Hedemark. Til NRK innrømmer han at det ble noen feil i Werners CV:

«Det eine er at han bur i Berlin, det stemmer jo ikkje. Og så er det namnet sjølsagt, for det er eit pseudonym. Og så er det tre til fire utstillinger som ikkje har vist seg å kunna dokumenterast. Der har rett og slett eg som gallerist blitt grundig lurt. Derfor har det blitt tatt vekk frå CV-en no, fortel Hedemark.»

Han har altså vært så lur at han etter eget utsagn også har lurt seg selv. Men til Kapital i 2016 insisterte Hedemark på at Werner Jensen var en reell person, som bodde i Berlin og har atelier der nede.

Nå sitter altså 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling. Å brenne maleriene kan i seg selv være straffbart, de er i seg selv ytringer. Får politiadvokaten likevel viljen sin, vil destruksjonen sannsynligvis øke verdien på de Werner Jensen-bildene som blir igjen. På Finn.no er det i skrivende stund to annonser fra menn som vil kjøpe bilder av Werner Jensen og tre malerier til salgs. Og en LP, kalt «I Am Painting All Night Long» - som ifølge selgeren blir Jensens siste LP på en stund. Som kunstinvestering betraktet er dette uansett risikabelt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer