LEDER

En statsråd som kaver

Regjeringen må ha en distriktspolitikk som kan kommuniseres. Distriktsminister Linda Hofstad Helleland bidrar dessverre ikke til det.

MINISTER: Linda Hofstad Helleland er regjeringens distrikts- og digitaliseringsminister. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
MINISTER: Linda Hofstad Helleland er regjeringens distrikts- og digitaliseringsminister. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

For ikke mange år siden var distriktspolitikken en nokså bortgjemt nisje i samfunnsdebatten. Bare Senterpartiet holdt seg med en dyp distriktspolitikk. Nå sier alle partier at de vil ta hele landet i bruk. Å mene noe annet er politisk selvmord. Noen grunnleggende endringer i partienes konkrete politikk er likevel vanskelig å få øye på. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) bidrar dessverre til det.

SPØRRETIMEN PÅ STORINGET: Det ble høy temperatur i Stortinget da Anniken Huitfeldt (Ap) spurte likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) om hun hadde forståelse for at det var vanskelig for kvinner å stille i abortnemnd. Video: Stortinget Vis mer

Stortinget har endelig diskutert regjeringens stortingsmelding om distriktspolitikken. Meldingen ble lagt fram for over et år siden. Her er de tårnhøye målene som preger alle slike politiske dokumenter («levende lokalsamfunn og vekst i hele landet»). Men svært få konkrete tiltak utover nye utredninger, og ingen nye midler av betydning.

Distriktsministeren arvet denne meldingen, og har gitt den en vri mange sliter med å forstå. Fremover skal regjeringen differensiere politikken gjennom ulike tiltak for kyst- og fjellkommunene. Hva dette innebærer konkret, har Linda Hofstad Helleland store problemer med å forklare. Hun prøvde både i «Politisk Kvarter» i NRK og i Stortinget, men med lite hell. Det er noe mer enn en episode. Distriktspolitikken kommer til å bli et hovedtema i den kommende valgkampen neste høst. Da må regjeringspartiene ha en plan som kan kommuniseres.

Distriktsministeren leder et departement som er mer en kulisse enn et politisk kraftsenter. Distriktsmeldingen er dessuten et nokså utvannet dokument. Da er det kanskje ikke så rart at Hofstad Helleland sliter både med entusiasmen og klarheten. Det viktigste budskapet i meldingen er at regjeringen ikke vil gjøre vesentlige inngrep i de viktigste virkemidlene i distriktspolitikken (bl.a. landbruksstøtten og lavere arbeidsgiveravgift i utvalgte regioner). Herb går det årlig med 40 milliarder kroner, det meste til næringslivet.

Regjeringens distriktspolitikk har også en annen side. Den vil sentralisere innad i distriktene, bl.a. når det gjelder antall kommuner og i helsevesenet. Dette er en politikk som gjerne kalles «desentralisert sentralisering». Samtidig vil regjeringen fortsatt pumpe olje og gass for å opprettholde sysselsettingen og finansiere offentlige oppgaver.

Spørsmålet er om dette er nok for velgerne i distriktene. De er flere enn mange er klar over. I småkommunene og småbyregionen er det til sammen 1,2 millioner innbyggere, og forskning viser at de er mer politisk aktive enn folk i de store, urbane sentrene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer