DEBATT

Utbygging av vernede vassdrag:

En stor risiko for naturen

Utbyggingen av vannkraft har hatt store konsekvenser for naturmangfoldet. Mange steder er elveløp nesten helt tørre og vassdragsmiljøene ødelagt.

VERNET: Ved Avdalsfossen i elva Gravdøla i Årdal finnes en stor fosserøyksone med et stort artsmangfold. Dette vassdraget ble vernet i 1986, skriver innsenderne. Foto: Torbjørn Høitomt
VERNET: Ved Avdalsfossen i elva Gravdøla i Årdal finnes en stor fosserøyksone med et stort artsmangfold. Dette vassdraget ble vernet i 1986, skriver innsenderne. Foto: Torbjørn Høitomt Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Flere sentrale rikspolitikere har de siste dagene tatt til orde for å åpne for utbygging av vernede vassdrag, og flere medier melder at det nå kan være flertall for dette i Stortinget. Samtidig ber Dagbladet på lederplass politikerne om å ligge unna vernede vassdrag.

SKJULT SKATT: Dronebilder fra landsbyen Withburn avslører en naturskatt. Video: Newsflare. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

Hvilken risiko tar politikerne, på vegne av naturmangfoldet, ved å åpne for utbygging i verna natur? Om lag 70 prosent av vannkraftpotensialet i Norge er utnyttet og sju av de ti høyeste fossefallene våre er regulert. Denne utbyggingen har hatt store konsekvenser for naturmangfoldet. Mange steder er elveløp nesten helt tørre og vassdragsmiljøene ødelagt.

Andre steder er tilstanden sterkt redusert. Fellesnevneren for nesten alle utbygde vassdrag er at vi vet svært lite om hva som har gått tapt. Forundersøkelsene har ofte ikke vært gode nok og myndighetene har heller ikke lagt særlig stor innsats i finne ut hvordan vassdragsutbygging påvirker naturverdiene.

Elvestrekninger med store høydeforskjeller har ofte gravd seg ned i terrenget og dannet bekke- eller elvekløfter. Dette skaper stor naturvariasjon og bekkekløftene er blant de mest artsrike naturtypene vi har. Samtidig er dette tungt tilgjengelige områder som ofte er mindre påvirket av menneskelige inngrep enn omgivelsene.

Bekkekløfter er biologiske oaser. Vannkraftutbygging berører selve livsnerven i disse miljøene med kirurgisk presisjon ved at elva mister de egenskapene som har skapt miljøene.

Over 350 arter som lever i flomsonen langs vassdrag er rødlistet. På samme liste står også flere hundre arter som lever i fossesprutsoner, i selve elva og i fuktige elvenære miljøer. Felles for alle disse er at de har en risiko for å dø ut. Norsk rødliste for naturtyper inneholder en oversikt over natur under press.

Både fossesprutsoner og flomskogsmark er vurdert som sårbare (VU) og i tillegg er elver vurdert som nær truet (NT). Kraftutbygging har en stor del av skylda for dette. Dersom vernede vassdrag bygges ut, vil denne risikoen for både arter og naturtyper øke ytterligere. Dette skyldes at fagfolka bak risikovurderingene fram til nå har tatt for gitt at disse artene kan leve trygt i de vernede vassdragene.

Det hevdes fra flere hold at dagens utbyggingsmetoder er mer skånsomme enn tidligere. Som eksempel nevnes at man ved å bore rørgater i fjell minimerer konsekvensene av en utbygging. Fra et faglig ståsted er det slett ikke bygging av rørgater som er det største problemet for naturmangfoldet, da disse vanligvis kan legges utenom viktige naturverdier.

Det som betyr noe for artene i og langs vassdragene er om vannet renner i elva eller ikke. Om vannet går i et nedgravd rør eller i en boret tunnel i fjell spiller liten rolle. Det er mindre fosserøyk, lavere luftfuktighet og endret flomdynamikk som gjør livet vanskelig for et flertall av de truete artene.

Selvsagt er det mange arter langs vassdrag som vil tåle en utbygging. Men for mange av de mest vassdragstilknyttede artene er det kritisk. For noen arter vet vi at kraftutbygging kan bli enden på visa. For mange andre antar vi at redusert vannføring er svært problematisk.

Mangel på kunnskap gjør at utbygging av vernede vassdrag utgjør en ytterligere trussel for mange arter. En trussel som kommer på toppen av det faktum at de allerede er truet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer