DEBATT

Utbygging av vernede vassdrag:

En stor risiko for naturen

Utbyggingen av vannkraft har hatt store konsekvenser for naturmangfoldet. Mange steder er elveløp nesten helt tørre og vassdragsmiljøene ødelagt.

VERNET: Ved Avdalsfossen i elva Gravdøla i Årdal finnes en stor fosserøyksone med et stort artsmangfold. Dette vassdraget ble vernet i 1986, skriver innsenderne. Foto: Torbjørn Høitomt
VERNET: Ved Avdalsfossen i elva Gravdøla i Årdal finnes en stor fosserøyksone med et stort artsmangfold. Dette vassdraget ble vernet i 1986, skriver innsenderne. Foto: Torbjørn Høitomt Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Flere sentrale rikspolitikere har de siste dagene tatt til orde for å åpne for utbygging av vernede vassdrag, og flere medier melder at det nå kan være flertall for dette i Stortinget. Samtidig ber Dagbladet på lederplass politikerne om å ligge unna vernede vassdrag.

Hvilken risiko tar politikerne, på vegne av naturmangfoldet, ved å åpne for utbygging i verna natur? Om lag 70 prosent av vannkraftpotensialet i Norge er utnyttet og sju av de ti høyeste fossefallene våre er regulert. Denne utbyggingen har hatt store konsekvenser for naturmangfoldet. Mange steder er elveløp nesten helt tørre og vassdragsmiljøene ødelagt.

Andre steder er tilstanden sterkt redusert. Fellesnevneren for nesten alle utbygde vassdrag er at vi vet svært lite om hva som har gått tapt. Forundersøkelsene har ofte ikke vært gode nok og myndighetene har heller ikke lagt særlig stor innsats i finne ut hvordan vassdragsutbygging påvirker naturverdiene.

Elvestrekninger med store høydeforskjeller har ofte gravd seg ned i terrenget og dannet bekke- eller elvekløfter. Dette skaper stor naturvariasjon og bekkekløftene er blant de mest artsrike naturtypene vi har. Samtidig er dette tungt tilgjengelige områder som ofte er mindre påvirket av menneskelige inngrep enn omgivelsene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer