LEDER

En syk ski-nasjon trenger medisin

Ski-nasjonen Norge lider av en sykdom: Et vedvarende problem med forstyrret spiseadferd. Nå må ski-sporten ta medisinen som virker - strengere helsekrav.

SPISEFORSTYRRELSER: Eva Ingebrigtsen (16) ble mester på Hovedlandsrennet sist sesong. Forrige helg fortalte hun Dagbladets lesere om utfordringer hun har hatt med spiseforstyrrelser. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SPISEFORSTYRRELSER: Eva Ingebrigtsen (16) ble mester på Hovedlandsrennet sist sesong. Forrige helg fortalte hun Dagbladets lesere om utfordringer hun har hatt med spiseforstyrrelser. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Historiene og avsløringene de siste ukene om spiseforstyrrelser og forstyrret spiseadferd i skisporten har vakt berettiget oppsikt. Dagbladet har vist fram rystende enkeltskjebner, dokumentert utbredelsen - og at det fortsatt er et stort problem. Til sammen har vi avdekket det som ser ut til å være et vedvarende, strukturelt problem i Norges nasjonalidrett.

Våre undersøkelser viser at slankeproblemene skjøt fart på 1980-tallet, da Norge begynte utviklingen mot å bli verdens beste skinasjon. Gjennom kvalitative undersøkelser av 31 av 40 aktuelle løpere, og målinger av tidligere landslagsløperes beintetthet, kunne Dagbladet avdekke systematiske problemer i perioden mellom 1978 og 1986

Konfrontert med disse tallene og rystende enkeltskjebner, som skitalentet Sissel Bjerkenås som nesten slanket seg til døde, har det kommet beklagelser fra toppen i norsk idrett. Samtidig har det kommet forsikringer om at forholdene er bedre nå, og at oppmerksomheten om problemet er større. Toppidrettssjef Tore Øvrebø sa under forrige ukes «Debatten»i NRK at «kompetansen har blitt dramatisk forbedret siden disse historiene». På programleder Fredrik Solvangs spørsmål om dette dermed var snakk om «snøen som falt i fjor», svarte Øvrebø «Ja, langt på vei».

Bedre kompetansen er fint, men det hjelper lite når problemet fortsetter. Dagbladet har gjennomført en grundig undersøkelse ved en rekke av landets skigymnas, og tallenes tale er klar: 29 prosent (41 personer) av et utvalg på 141 norske ski-jenter – langrennsløpere og skiskyttere i alderen 16 til 19 år - har forstyrret spiseatferd. De er dermed i faresonen for å utvikle spiseforstyrrelse. Sammenliknet med en tidligere undersøkelse er andelen unge ski-utøvere med forstyrret spiseatferd markant høyere i denne undersøkelsen.

Dette tyder på at ski-Norge har et livsfarlig problem som sporten ikke blir kvitt. Ofrene er skiløperne, de som selv ofrer alt for å bli best og nasjonale ikoner. Tragisk nok er det de som kjemper om å nå opp på det aller øverste nivået, som er mest utsatt.

Oppmerksomheten, debatten og åpenheten kan bidra til bedring, men det er ikke nok. Idretten selv må ta tydeligere grep. I dag er det slik at løpere som har en BMI på under 17,5 får nå startnekt, mens grensa for klinisk undervekt er på 18,5. BMI-grensa for skihoppere i dag er 21. Norges skiforbund har i dag en «helseattest» som utøvere må passere, men det gjelder bare de som skal konkurrere internasjonalt. Dermed faller mange utenom. En strengere helseattest med klarere regler for BMI-grense må omfatte flere, og Norge bør ta til orde for at reglene blir internasjonale.

Etter avsløringene i 2019 om hvor farlig fluor-smøring kan være, grep tidligere topputøver Vegard Ulvang inn som leder i langrennskomiteen i FIS. Han tok til orde for internasjonalt forbud. Argumentet hans var like godt som det var klart og enkelt: Idretten skal være sunn og frisk. De siste ukers avsløringer har vist at det ikke er tilfelle i norsk ski-idrett. Langt ifra. Det er opprørende at problemene med spiseforstyrrelser og forstyrret spiseadferd ikke har kommet tydeligere fram tidligere, på idrettens eget initiativ. Desto større er ansvaret nå for at det ryddes opp.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer