KOMMENTARER

Klima-møtet i Glasgow

En synder og et offer våkner opp

Knapt noen er en større energi-sløser enn Russland. Og få steder er konsekvensene av klimaendringer mer dramatiske. Men saakte, saakte, våkner landet til ny erkjennelse, skriver Morten Strand.

OGSÅ NATURENS VENN: Vladimir Putin i september i år, på sin årlige foto-sesjon i naturen. Foto: AP / NTB
OGSÅ NATURENS VENN: Vladimir Putin i september i år, på sin årlige foto-sesjon i naturen. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ingen land i verden er på samme tid en stor-forurenser og et gigantisk offer for nettopp den samme forurensingen som Russland. Som verdens tredje største produsent av klimagasser - etter Kina og USA - er det bare USA som så hvidt slipper ut mer klimagasser pr. capita. Dette til tross for at Russland har mye mindre bil-tetthet og langt lavere velstand enn USA. Sagt på en annen måte; ingen driter mer intenst i eget reir når det gjelder klima enn vår store nabo i øst. Russland er etter alt å dømme verdensmester i energi-sløsing.

TALTE: Russlands president Vladimir Putin snakket om miljøikonet Greta Thunberg da han talte på en energikonferanse i Moskva onsdag. Video: AP Vis mer

Og - inntil helt nylig - verdensmester i fornektelse av at klimaendringene er menneskeskapte. Enkelte ledende russiske klimaforskere har helt til de siste åra insistert på at klimaendringene er en del av en naturlig syklus. Hvor mye av dette som har vært politisk motivert, blir spekulasjon. Men den angivelig vitenskapelige klima-fornektelsen har falt sammen med en fraværende politisk vilje til å henge bjella på katta, og erkjenne at klimaendringene er menneskeskapte.

Inntil - altså - nå. For selv om president Vladimir Putin ikke kommer til klima-toppmøtet i Glasgow som åpnet søndag, så ventes det at han vil henvende seg til møtet i en video-tale. Der vil han ganske sikkert gjenta forpliktelsen fra bare noen uker siden om at Russland skal være utslipps-nøytral innen 2060. Målet er langt fra ambisiøst - og helt nødvendig for å unngå de aller verste konsekvensene av klimaendringene - men det er et kvantesprang når det kommer til erkjennelse. Spranget fra fornektelse til erkjennelse er dessuten en forutsetning for handling.

Og Russland trenger handling. En ting er bilparken, som har tre omtrent like store kategorier biler. Den første er gigantiske, diesel-sugende suvér, til million-summer, selv uten norske avgifter. Den andre likner en normal europeisk bilpark. Mens den tredje består av biler som spyr ut svart eksos, og ville vært avskilta for lenge siden ellers i Europa. Så er det oppvarmingen av boliger, skoler og kontorbygg, fra varmekraftverk som pøser ut vann til radiatorer gjennom dårlig isolerte rør, og nesten gratis gass som mennesker som ikke har råd til dyre strømregninger lar brenne på komfyren hele døgnet for å holde varmen i sine trekkfulle leiligheter.

En annen ting er de sjokkerende erfaringene med branner, flommer, og opptining av permafrosten som har preget nyhetsbildet i Russland de siste åra. Mange år på rad har det vært enorme branner i Sibir, og for første gang i år så er de registrert røyk fra brannene på Nordpolen. Den lille byen Verkhojansk i Øst-Sibir hadde varmerekord for et år siden med vanvittige 38 varmegrader. Men byen har også målt det kaldeste som er målt på kloden, bortsett fra i Antarktis, med minus 67, 8 kuldegrader. Avstanden mellom det varmeste og kaldeste er altså 106 grader. Det er ikke rart folk blir tussete av naturen, for den har åpenbart løpt løpsk.

Det vet man godt i store deler av det enorme beltet med permafrost som strekker seg gjennom øst og vest i Russland, og favner halve jordkloden. Der får temperaturendringene boligblokker til plutselig å stå på skakke, og bli ubeboelige, og oljeledninger til å sprekke, og lekke ut vanvittig mye søl i allerede forurensede vassdrag. Jorda skjelver under menneskene. Ja, mer enn det, for det er ofte at det er jorda selv som brenner, eller torva i myrene som inntil nå har lagret enorme mengder CO2. Nå frigjøres disse gassene, og bidrar i seg selv til å varme opp atmosfæren.

Og den tredje tingen som bidrar til ny erkjennelse er en økt bevissthet om natur-krisene i det russiske lederskapet. Den er selvsagt drevet av det dramatiske nyhetsbildet i Russland og i verden for øvrig. Men den er også drevet av to av Putin-regimets mest moderniserings-ivrige. Tidligere finansminister German Gref og Anatolij Tsjubais, som var privatiserings-general på 1990-tallet, og har jobbet med modernisering av økonomien under Putin, er bekymret for at russisk næringsliv skal bli akterutseilt hvis det går glipp av det grønne skiftet.

Erkjennelses-prosessen i klima-spørsmål er altså også drevet av frykten for å bli parkert i en fossil virkelighet, mens resten av verden gjennomfører sitt grønne skifte. Det er en tilnærming til Glasgow-toppmøtet som uansett er gledelig. Selv om Putin - som helt inntil nå har vært en ekstrem klima-kyniker - ikke er den som vil ta de første eller største skritt i retning av det grønne skiftet. Den gode nyheten er at han heller ikke ser ut til å ville være en bremsekloss.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer