DEBATT

Aktivistisk universitetsforskning:

En trussel mot akademisk frihet

Hobbelstad er naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har».

KREVENDE: Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål. For engasjerte aktivister kan fristelsen lett bli for stor til å finne de resultater man ønsker, og til å redusere forskningen til et instrument for samfunnsendring, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
KREVENDE: Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål. For engasjerte aktivister kan fristelsen lett bli for stor til å finne de resultater man ønsker, og til å redusere forskningen til et instrument for samfunnsendring, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Dagbladet 3. april uttrykker Inger Merete Hobbelstad bekymring for franske myndigheters sterke kritikk av hva som oppfattes som politisk aktivisme og identitetspolitikk i mange universitetsmiljøer. Hun hevder at dette truer den akademiske frihet.

Jeg er selvsagt helt enig i at et lands myndigheter ikke skal forsøke å styre forskningen ved universitetene. Dette er universitetenes egen oppgave.

Hobbelstad er imidlertid naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har». Hun mener at et «slikt engasjement gjør ikke at forskningen blir dårlig».

Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål for forskere, men må likevel stadig være idealet. Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem.

For engasjerte aktivister kan fristelsen lett bli for stor til å finne de resultater man ønsker, og til å redusere forskningen til et instrument for samfunnsendring. Dette gjelder i særlig grad deler av samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag som Hobbelstad erkjenner «ikke er så orientert mot tall og kvantifisering som mange andre fag». Det er nettopp disse fagene som har vært målet for franske myndigheters kritikk.

Aktivisme i forskningsmiljøer vil ikke bare kunne svekke kvaliteten i forskningen. Forskernes aktivistiske «bias» vil også kunne prege studentundervisningen, både i auditoriene og ved pensumvalg. I samfunnsdebatten ser vi stadig at profilerte aktivistforskere ikke ønsker eller evner å skille mellom forskning og ideologi. Mistanke om slik ideologisert forskning bryter utvilsomt ned respekten for akademia som premissleverandør for politikk og samfunnsdebatt.

SLEPES: Slepet av nederlandske Eemslift Hendrika går som planlagt. Torsdag morgen ligger skipet rundt 8 nautiske (ca 15 km) mil vest for Runde. VIDEO: HRS / Kystverket Vis mer

Det er også flere eksempler på at aktivistisk forskning medfører en ideologisk ensretting av hele forskningsmiljøer, med intoleranse overfor avvikende meninger og utfrysning av «dissidenter». Det foreligger allerede en rekke eksempler på en slik «cancel culture» i akademia. Dette er selvsagt ødeleggende for universitetsmiljøet hvor frihet og meningsbrytning er selve fundamentet for forskning og tenkning.

Alt i alt vil aktivistisk forskning kunne representere en like alvorlig trussel mot den akademiske frihet som utilbørlige forsøk på fra myndighetene på forskningsstyring. Til syvende og sist er det universitetenes egen ledelse som må forhindre slike negative utviklingstrekk som jeg har skissert. Dessverre er det her mange eksempler på unnfallenhet i møte med aggressiv aktivisme i akademiske miljøer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer