DEBATT

Aktivistisk universitetsforskning:

En trussel mot akademisk frihet

Hobbelstad er naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har».

KREVENDE: Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål. For engasjerte aktivister kan fristelsen lett bli for stor til å finne de resultater man ønsker, og til å redusere forskningen til et instrument for samfunnsendring, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
KREVENDE: Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål. For engasjerte aktivister kan fristelsen lett bli for stor til å finne de resultater man ønsker, og til å redusere forskningen til et instrument for samfunnsendring, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Dagbladet 3. april uttrykker Inger Merete Hobbelstad bekymring for franske myndigheters sterke kritikk av hva som oppfattes som politisk aktivisme og identitetspolitikk i mange universitetsmiljøer. Hun hevder at dette truer den akademiske frihet.

Jeg er selvsagt helt enig i at et lands myndigheter ikke skal forsøke å styre forskningen ved universitetene. Dette er universitetenes egen oppgave.

Hobbelstad er imidlertid naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har». Hun mener at et «slikt engasjement gjør ikke at forskningen blir dårlig».

Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål for forskere, men må likevel stadig være idealet. Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem.

For engasjerte aktivister kan fristelsen lett bli for stor til å finne de resultater man ønsker, og til å redusere forskningen til et instrument for samfunnsendring. Dette gjelder i særlig grad deler av samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag som Hobbelstad erkjenner «ikke er så orientert mot tall og kvantifisering som mange andre fag». Det er nettopp disse fagene som har vært målet for franske myndigheters kritikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer