DEBATT

Fri rettshjelp:

En ubrukelig ordning

Ordningen med fri rettshjelp er stort sett ubrukelig med henblikk på å bedre fattigfolks rettssikkerhet. Tvert imot tilslører ordningen hvor dårlig rettssikkerheten for fattigfolk ofte er i praksis.

TENK PÅ KONSEKVENSENE: Hva hvis klientene skulle få så god juridisk bistand at deres advokater begynte å vinne et betydelig antall saker mot det offentlige. Det ville jo bli full systemkrise av det, ikke sant, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB
TENK PÅ KONSEKVENSENE: Hva hvis klientene skulle få så god juridisk bistand at deres advokater begynte å vinne et betydelig antall saker mot det offentlige. Det ville jo bli full systemkrise av det, ikke sant, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Nina Langfeldt
Nina Langfeldt Vis mer

Undertegnede har lang erfaring med bruk av ordningen fri rettshjelp. I mange saker og med mange advokater, gjennom mange år.

Min erfaring er at ordningen stort sett er ubrukelig for å bedre fattigfolks rettssikkerhet. Det antall timer staten betaler for i hver sakstype, er sjelden tilstrekkelig til mer enn at advokatene får orden på formalitetene.

FRYKTLØS: Dagbladets kommentator Martine Aurdal kommenterer homopioneren Kim Frieles bortgang. Video: Dagbladet TV Vis mer

Det eneste jeg kan se at fri rettshjelp-ordningen bidrar med, er å hjelpe rettssystemet med å hindre at folk prosederer sakene sine selv. Selvprosedering er noe retten misliker sterkt, fordi folk flest ikke har lært hvordan det forventes at man skal prosedere en sak, det tar mye mer tid og blir mye mer krevende for rettens medlemmer enn om man har en advokat som kjenner systemet og får tilstrekkelig betalt til at saken går «smooth» for seg.

Og så ser det jo veldig positivt ut at folk har rett på gratis advokat bistand i hvert fall på papiret.

Men hva skjer i praksis? Jo, jeg har opplevd flere advokater som presser på for å få klienten til å betale mange tusen ekstra av egen lomme for å gjøre et minimum av det juridiske arbeidet klienten på papiret skal få dekket gjennom salærsatsene for fri rettshjelp.

Jeg har også opplevd advokater som er skikkelig ekle og nedlatende hvis man påpeker at de faktisk ikke har gjort jobben de blir betalt for. Da får man bare høre at med så lave satser er dette er rent veldedighetsarbeid, og at de kunne tjent mye mer på å påta seg andre typer oppdrag.

Hvis man ikke er fornøyd med arbeidet deres, så vær så god, finn en annen advokat. Men den neste må man da betale av egen lomme for den første advokaten hevder å ha brukt opp hele salærpotten, uten egentlig å ha gjort noe juridisk arbeid klienten har nytte av.

Så blir spørsmålet: Vil klientene få bedre juridisk hjelp hvis salærsatsene for fri rettshjelp økes? Kanskje hvis satsene dobles, men det vet vi jo alle sammen at staten ikke kommer til å gjøre. Det vil alltid forbli mer lønnsomt for advokatene å drive med forretningsjuss etc. enn å ta fri rettshjelp-saker.

Men i tillegg til å doble satsene, må timetallet som innvilges dekket i hver sakstype, også dobles for at advokatene skal få betalt for å gjøre juridisk arbeid som kommer klientene til gode, Men dette ønsker selvsagt ikke staten å tilrettelegge for i det hele tatt. Tenk på konsekvensene hvis klientene skulle få så god juridisk bistand at deres advokater begynte å vinne et betydelig antall saker mot det offentlige. Det ville jo bli full systemkrise av det, ikke sant?

Så spørsmålet blir da hva som skjer med rettshjelpen til klientene dersom advokatene får økt salærsatsene sine med et par hundrelapper i timen? Vil det komme klientene til gode i det hele tatt? Neppe.

Min erfaring er at stjerneadvokatene uansett ikke tar fri rettshjelpssaker selv, med mindre det er stor prestisje for dem ved eventuelt å vinne disse sakene, og i så fall vil de påta seg disse sakene uten at salæret økes. For stjerneadvokatene er en tusenlapp i timen bare lommerusk.

De advokatene som trenger økte salærsatser for å tjene nok til en anselig advokatlønn, er C-laget blant advokatstanden. De som av ulike årsaker ikke klarer å få nok oppdrag til å fylle arbeidsdagene sine uten å påta seg fri rettshjelpssaker. For disse advokatene fungerer ordningen som en slags alternativ sosialhjelp for de bedrestilte.

Ordningen med fri rettshjelp fungerer som en sikkerhet når advokatene har for få andre typer oppdrag. Da er det godt å vite at det alltid finnes nok klienter, så advokatene slipper å ende opp på fattighuset selv.

B-laget blant advokatstanden er dem som har en grei inntekt uten å påta seg fri rettshjelps-saker på offentlig salær, men som av ulike grunner gjerne kunne tenke seg å ta flere slike saker hvis de bare fikk bedre betalt for dem. Dette er advokater som er ganske faglig dyktige og ofte sosialt og politisk interesserte. De synes ofte forretningsjuss og den type saker, er lite spennende, eller ønsker mer varierte arbeidsoppgaver i en allmennpraksis.

Kanskje vil et mindre antall advokater fra B-laget påta seg litt flere fri rettshjelps-saker, dersom satsene økes noe. Men vil dette bidra til bedre rettssikkerhet for klientene? Neppe noe særlig, da må som før nevnt antall timer som innvilges på salær til hver sakstype, også økes betraktelig og det skjer som nevnt neppe.

Så hva kan da gjøres for bedre klientenes rettssikkerhet i praksis? Mitt forslag er å skrote hele ordningen med fri rettshjelp. Den tilslører stort sett bare hvor udugelig ordningen er. Uten fri rettshjelp vil det oppstå fullstendig kaos i rettssalene. Og kanskje er det nettopp det vi trenger for at en ny og bedre rettshjelpsordning for folk flest skal bli etablert?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer