DEBATT

Psykiske lidelser:

En ulmende krise

En ny regjering kan ikke fortsette å la befolkningens adresse avgjøre om de får psykisk helsehjelp. Det manglende tilbudet innen rus og psykisk helse i primærhelsetjenesten framstår som strukturell diskriminering.

STOR SMERTE: Samlet står alminnelige psykiske lidelser som angst og depresjon for 36 prosent av all arbeidsuførhet i Norge. Bak denne statistikken skjuler det seg enkeltmennesker i stor smerte, familier i krise og barn i uakseptable livssituasjoner, skriver Håkon Kongsrud Skard. Foto: Fartein Rudjord
STOR SMERTE: Samlet står alminnelige psykiske lidelser som angst og depresjon for 36 prosent av all arbeidsuførhet i Norge. Bak denne statistikken skjuler det seg enkeltmennesker i stor smerte, familier i krise og barn i uakseptable livssituasjoner, skriver Håkon Kongsrud Skard. Foto: Fartein Rudjord Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I valgkampen ønsket flere av partiene å styrke tilbudet innen psykisk helse. De som nå trolig danner regjering har lovet en opptrappingsplan for feltet. Nå må løfter innfris.

Psykiske lidelser er en av vår tids største helseutfordringer. Folkehelseinstituttet beregner at psykiske lidelser utgjør den nest største sykdomsbyrden i befolkningen, etter kreft. I løpet av 12 måneder vil rundt 16–22 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse. For unge voksne er psykiske lider nå hovedårsak til uførhet.

Samlet står alminnelige psykiske lidelser som angst og depresjon for 36 prosent av all arbeidsuførhet i Norge. Bak denne statistikken skjuler det seg enkeltmennesker i stor smerte, familier i krise og barn i uakseptable livssituasjoner.

I dag er det helt tilfeldig hvorvidt en kommune har et tilbud til dem som opplever psykiske helseplager eller ikke. De fleste steder der tilbud er etablert, er disse rettet mot avgrensede målgrupper, slik som voksne med angst og depresjon.

Dermed står mange barn, unge og eldre med ulike psykiske vansker eller rusproblemer fortatt uten et tilbud om hjelp i kommunen sin. Dessverre er det din adresse som avgjør om du får helsehjelp. Det er uakseptabelt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer