Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

En umulig oppgave?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når utsendingene fra Afghanistan i morgen setter seg til forhandlingsbordet i Bonn, vil det være lite optimisme å spore i de forskjellige delegasjonene. For ønsket, slik FNs sikkerhetsråd uttrykker det, om å etablere «en bredt sammensatt, multietnisk og representativ» interimsregjering i Kabul, framstår i dag som en nær umulig oppgave. Nordalliansen er i dag de militære vinnerne i Afghanistan, og de nye herskerne i Kabul. Men denne løst sammensatte alliansen ledet av krigsherrer fra forskjellige etniske minoriteter er en uakseptabel makthaver for pashtunerne, den største etniske gruppa i landet. Pakistan anser Nordalliansen som stråmenn for Iran, Russland og, verst av alt, India. Iran og Russland viser klare tegn til å ønske Nordalliansen i sentrale posisjoner for å begrense USAs, og særlig Pakistans, innflytelse i Afghanistan.
  • Nordalliansens kontroll i nord har foreløpig ikke påvirket situasjonen sør og øst i landet, som fortsatt er delt mellom forskjellige lensherrer som ikke vil svare for noen sentralregjering i Kabul. I tillegg kontrolleres store områder, særlig distriktene mellom Kabul og Jalalabad, av reine røverbander, som ikke vil bli inkludert i noen politisk løsning.
  • I Bonn vil Nordalliansen møte både utsendingene fra ekskong Mohammed Zahir Shah og representanter for flere pashtunergrupper hvor flertallet er hentet fra eksiltilværelse, langt fra dagens faktiske maktsentra i Afghanistan. Og det er selvfølgelig makt i Afghanistan det dreier seg om. For Nordalliansen vil det virke absurd å delta i en prosess som tar fra dem den makten de har vunnet, og som de har kjempet for i mange år. Det gjelder ikke minst den tadsjikdominerte Jamiat-i-Islami-fraksjonen, som nå har kontrollen i Kabul. Deres leder, tidligere president Burhanuddin Rabbani, var inntil nylig internasjonalt anerkjent som landets president. Han har nå etablert seg i presidentpalasset i Kabul, og karakteriserer forhandlingene i Bonn som «symbolske». For Afghanistans plagede folk må vi håpe at han ikke får rett.
Hele Norges coronakart