KOMMENTARER

Stortingsvalget:

En valgseier med farevarsel

Støre får drømmeflertallet sitt etter et kunststykke av en valgkamp. SVs svake posisjon vil likevel skape ufred på venstresida, og klimasaken vil gi både høyre- og venstresida hodepine de neste fire åra.

STORTINGSVALGET: En rørt Jonas Gahr Støre holdt seierstale på valgvaken til Arbeiderpartiet. Video: Dagbladet TV. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det borgerlige prosjektet til Erna Solberg har raknet, og landet får en ny statsminister. Dette så ganske klart ut allerede tidlig i sommer, men valgkampen har vært en berg-og-dal-bane for de politiske partiene – hvor sluttresultatet inneholder mange oppsiktsvekkende detaljer.

Den viktigste er kanskje dette: Det som startet som en klimavalgkamp har ikke endt opp i et valgresultat som gir grønne partier avgjørende makt eller innflytelse på Stortinget de neste fire åra.

- FÅR NY REGJERING: Partileder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad gratulerer Jonas Gahr Støre og ønsker han lykke til. Video: NRK Vis mer

En person er både valgets vinner og taper. Jonas Gahr Støre blir landets nye statsminister, men går ned i oppslutning i forholdet til valget i 2017. Når han likevel kan kalles en vinner, skyldes det flere ting enn at han snart blir ny regjeringssjef.

Arbeiderpartiet går tydelig fram i forhold til hvordan partiet lå an i snittet av målingene i september. Ap’s valgkampmaskineri skal selvsagt ha mye av æren, men Støres innsats i valgkampen har vært en avgjørende faktor.

Favorittstempelet har først og fremst vært knyttet til venstresida totalt sett. Ap og Støre har hatt mye å bevise, og et vanskelig utgangspunkt.

Støres (manglende) personlige popularitet har vært regnet som en stor ulempe for partiet, særlig i konkurranse med Erna Solberg. Høyre har vurdert det som en fordel for dem å møte i debatt med Støre. Dette har snudd i løpet av valgkampen.

Politiske motstandere og media har kommet med talløse nålestikk på grunn av den uoversiktlige situasjonen på venstresida. Småpartienes gode målinger har gjort det usikkert om Støre ville få flertall for sin «drømmeregjering» med Sp, Ap og SV. Støre fant en form på disse svarene tidlig i valgkampen, som han har klart å holde fast på. Det har bestått i å forsikre om at trepartiregjeringen var det eneste aktuelle for ham, samtidig som han avdramatiserte følgene dersom disse tre partiene skulle være avhengige av Rødt eller MDG.

Det var egentlig et lite kunststykke. Realiteten har vært at trepartiflertallet var sterkt truet, og uten flertall ville sannsynligheten for en svært uoversiktlig situasjon på Stortinget være høy. Kanskje ville Ap ha måttet styre alene, med få mandater og partier med interesser i alle retninger som måtte blidgjøres i Stortinget.

Senterpartiet gjør et bedre valg enn hva de siste målingene antydet. Nedturen fra de eventyrlige høydene i vinter hadde begynt å avta den siste uka, og sluttresultatet viser at partiet stiller med sterke kort på hånda inn i regjeringsforhandlingene.

Sp’s gode posisjon kommer også som et resultat av at SV gjør et svakere valg enn det mange hadde trodd på forhånd. Isolert sett er valgresultatet godt for SV, men framgangen partiet fikk igjennom valgkampen ser man ikke snurten av i resultatet. Senterpartiet er dermed omtrent dobbelt så store, både i oppslutning og i antall mandater på Stortinget. Det betyr at Senterpartiet trolig vil kreve at deres stemme skal høres tydeligere enn SV’s i vanskelige saker som rovdyr- natur og klimapolitikk. SV må lene seg kraftig på Ap for å få hjelp til å tippe balansen i disse konfliktsakene.

Tautrekkingen mellom Sp og SV vil bli et drama i forhandlingene, og trolig prege hele Stortingsperioden.

SV’s relativt magre resultat er tegn på en hovedtendens i valget – at klimapartiene ikke fikk det gjennomslaget mange hadde trodd. MDG har falt på målingene de siste ukene, og dramaet rundt sperregrensen hjemsøker på nytt partiet. At begge disse partiene gjør et svakt valg, gjør miljøprofilen på venstresiden klart svakere enn målingene gjennom valgkampen tydet på.

At Venstre for tredje stortingsvalg på rad kommer seg over sperregrensa, bryter litt med dette hovedinntrykket. Deres suksess skyldes helt klart en vellykket valgkamp der partiets innsats for klimasaken i regjeringen trolig har vært avgjørende. Det betyr likevel lite på kort sikt når Støre får flertall med Sp og SV. Hvis denne konstellasjonen skulle ryke på grunn av indre spenninger, har likevel Venstre med dette valgresultatet sikret seg mulighet til å spille en ny rolle i norsk politikk.

Rødt har lenge seilet opp som favoritt blant småpartiene i kampen mot sperregrensa. Valget i år ble gjennombruddet Moxnes & co. hadde håpt på, men det kommer med en bismak: De vil likevel være plassert på sidelinja fordi deres mandater ikke trengs for å oppnå flertall.

Frp har også havnet på sidelinja, men avslutter valgkampen på stigende kurs og med en ny hovedsak som de kommer til å dyrke i åra framover: Motstand mot klimapolitikk.

Dermed blir klimasaken hodepinen for begge sider de neste fire åra. Støre vil slite med å balansere forholdet mellom Sp og SV. Det er ikke gitt at det lykkes. Borgerlig side må å finne ut hvilken fot de skal stå på – en opposisjonspolitikk som klarer å ta inn i seg Frp’s sterke motstand i klimapolitikken, eller som bygger seg opp med avstand til denne.

Støre får flertallet sitt, og dermed en mulighet til å kunne styre med en viss grad av forutsigbarhet. Men det blir ikke fred for noen på Stortinget de neste fire åra.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer