KOMMENTARER

En varig pest

Verken vaksiner eller smitteverntiltak kan utrydde covid-19. Viruset er kommet for å bli, og en ny mutasjon fra Afrika viser alvoret. Det krever en sterkere strategi, skriver John O. Egeland.

Mange har advart mot konsekvensene av en skjev fordeling av vaksiner mellom rike og fattige land. Tegning av Finn Graff.

Mange har advart mot konsekvensene av en skjev fordeling av vaksiner mellom rike og fattige land. Tegning av Finn Graff.

Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Tidligere denne uka fikk jeg mitt tredje stikk. Oldingdosen. Det skjedde i en gymsal på Karljohansvern i Horten. Salen var pyntet med barnetegninger dominert av regnbuer i sterke farger, og med den samme teksten: «Alt skal bli bra». Barn over hele landet har deltatt i dette prosjektet. Løftet var typisk den gang pandemien skulle beseires med nye vaksiner og en skikkelig norsk dugnad. Det «normale» livet var innen rekkevidde.

KOMMENTATOR: John Olav Egeland er kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: John Olav Egeland er kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Nå er en ny nøkternhet i ferd med å overta i Norge. Bare de mest naive tror frelsen fra pesten er like rundt hjørnet. De fleste holder pusten mens viruset viser nye muskler. Lenger sør i Europa er situasjonen skarpere og mer farlig. Smitten eksploderer i en ny bølge, strenge tiltak innføres på nytt og planer om hardere bruk av coronapass skaper opprør og opptøyer. Verdens helseorganisasjon (WHO) varsler at 700 000 i Europa kan dø av coronaviruset innen våren.

Varslet fra WHO kom dagen før en ny variant av coronaviruset ble påvist i Sør-Afrika med spredning blant annet til Hongkong og Belgia. Den nye varianten er døpt omicron og har usedvanlig mange mutasjoner, noe som gjør det vanskeligere å stanse spredningen. Samtidig er det økende bekymring for at dagens vaksiner gir begrenset beskyttelse mot den nye virusvarianten. Over hele verden innfører myndighetene restriksjoner for å hindre spredning av omicron. Også i Norge.

Det er snakk om en varslet fare. Mange har advart mot konsekvensene av en skjev fordeling av vaksiner mellom rike og fattige land. Lavt nivå på vaksineringen øker virusets muligheter til å mutere i farlige retninger. Å hjelpe fattigere land med vaksiner er i dag ikke bare et rettferdighetsspørsmål. Det er også den beste formen for selvhjelp.

Norge har en nesten fullvaksinert befolkning, men likevel er smitten på det høyeste nivået noensinne. Før en farligere variant eventuelt sprer seg her i landet. Antall døde stiger kraftig, og mange sykehus er allerede på bristepunktet når det gjelder behandlingskapasitet. To hovedårsaker peker seg ut. Den ene er det sosiale frislippet og bortfallet av nasjonale restriksjoner i siste halvdel av august. Den andre er at vaksinene ikke er så virksomme som helsemyndighetene tidligere antok.

Vaksinen skulle være veien ut av pandemien ved å skape flokkimmunitet. Ny kunnskap har senket ambisjonene kraftig. Ifølge den siste risikorapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) gir vaksinen rundt 60 - 80 prosent sjanse mot å bli smittet av deltaviruset. Den gir rundt 20 - 50 prosent beskyttelse mot å smitte videre dersom man først er smittet. Beste effekt er at vaksinen gir rundt 95 prosent beskyttelse mot å bli alvorlig syk eller dø av viruset. Det siste er i seg selv en overbevisende grunn til å slutte opp om vaksineprogrammet.

Vaksinen beskytter altså mot alvorlig coronasykdom, men har langt svakere effekt når det gjelder å bli smittet eller smitte videre. Ifølge FHI er det «lite hensiktsmessig å angi noen terskel for flokkimmunitet» på grunn av stor usikkerhet. Et sentralt poeng er at vaksinens virkning når det gjelder smitte reduseres i raskere tempo enn tidligere antatt.

Dette er et betydelig problem i et lengre perspektiv. Hva blir den langsiktige effekten på folkehelsen ved omfattende og gjentatte vaksineringer? Får vi et kappløp mellom virusets truende dynamikk og den medisinske forskningens opprustning? Hvem vinner? Stadig yngre aldersgrupper omfattes dessuten av vaksineprogrammene. I Israel får barn mellom fem og elleve år tilbud om vaksine. Det europeiske legemiddelverket og norske myndigheter har bestemt at barn ned til fem år kan vaksineres hvis de har underliggende sykdommer.

En lang rekke studier rapporterer om vedvarende symptomer seks måneder eller mer etter gjennomgått covid-19. Det handler blant annet om pusteproblemer, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, utmattelse og smerter. Alt behøver ikke skyldes viruset, men mange forskere advarer likevel mot faren for langvarig uførhet for noen grupper. Det må også inngå i strategien mot viruset. Covid-19 er ikke en forkjølelse.

Ifølge FHIs risikorapport vil viruset «være med oss for alltid». Det kan ikke fjernes fra hele verden og i praksis heller ikke fra Norge. Formålet med den nåværende strategien «er derfor ikke å stoppe epidemien, men å redusere særlig belastningen på helsetjenestene og den samlede sykdomsbyrden».

Dette er et kortsiktig perspektiv. Vaksinestrategien kan bare lykkes om den kombineres med andre smitteverntiltak som omfatter testing, sporing av smitte, isolering, avstand, bruk av maske og effektiv grensekontroll. Å tro at coronapass kan løse problemet er en illusjon. Eller verre: Det kan gi falsk trygghet og bidra til smittespredning.

Det kan selvsagt innvendes at det nå bare er det de aller eldste (80 pluss) og vaksinemotstandere som blir alvorlig syke eller dør. Resten av oss kan kanskje ri stormen av. Selv med tre stikk i venstre arm føler jeg meg ikke trygg på at det er en god plan. Også jeg vil at «alt skal bli bra igjen».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer