Norge står midt i en psykisk helsekrise for barn og unge. Skoler og fritidsarenaer er stengt eller står i fare for å bli det, og barnehager er under konstant press. For mange går både struktur og trygge fristeder med i dragsuget. Stadig flere rapporterer om belastninger av en sånn karakter at det står om liv og helse idet vi møter tiltakene som skal bekjempe Norges tredje koronasmittebølge.

Barn og unge har lenge vært blant gruppene som har vært hardest rammet av tiltakene.

Nå preges barndommer, ungdomsprosjekter raseres og psykisk uhelse og problemer tiltar i ekspressfart. Henvendelser til ulike hjelpetelefoner har skutt i været, og en stor andel av innringerne er unge og sliter blant annet med selvmordstanker.

Spiseforstyrrelsesforeningen får fire ganger så mange henvendelser som før. Apparatet kan ikke bygges ut fort nok for å møte behovene, og effektene nedstengningen har på psykisk helsevern er gigantiske.

Hva skjer når barna blir alvorlig psykisk syke? Det er et dystert bilde som tegner seg i spesialisthelsetjenesten. BUP ved Oslo universitetssykehus har allerede bedt om strakstiltak. De har aldri hatt så mange barn som trenger hjelp for alvorlig spiseforstyrrelse før, og ser utviklingen i direkte sammenheng med isolasjonen den forrige skolenedstengningen påførte de unge.