Gjerdum-utvalget

En varslet katastrofe

Mylderet av mer eller mindre seriøse aktører må også sikres bedre.

HARD DOM: Konklusjonen i delrapporten fra Gjerdrum-utvalget må være vond lesing for pårørende, innbyggere og ordfører Anders Østensen (Ap). Utvalget slår fast at katastrofen kunne vært unngått. Foto: Torstein Be / NTB
HARD DOM: Konklusjonen i delrapporten fra Gjerdrum-utvalget må være vond lesing for pårørende, innbyggere og ordfører Anders Østensen (Ap). Utvalget slår fast at katastrofen kunne vært unngått. Foto: Torstein Be / NTB Vis mer
Publisert

Det fatale kvikkleirskredet i Gjerdrum i romjula ifjor kunne vært unngått. Kommunen mottok en rekke illevarslende bekymringsmeldinger fra 2008 og fram til 2019, ifølge den første rapporten fra Gjerdrum-utvalget som har gransket ulykken i ti måneder. Noen av varslene beskrev i rene ord faren for en katastrofe, hvis ikke tiltak ble iverksatt. Kommunen tok ikke varslene på tilstrekkelig alvor og unnlot å følge konkrete råd, er en av de nedslående funnene i utvalgets rapport.

Hovedårsaken til skredet var erosjon i Tistilbekken, en bekk som går gjennom skredområdet, slår Gjerdrum-utvalget fast. En våt høst med mye nedbør bidro til å utløse skredet. Over tid bidro også utbygging og fjerning av trær og røtter. Varsler om de ustabile forholdene kom blant annet fra grunneiere og golfklubben ved skredområdet i flere år forut for ulykken. Et varsel fra en grunneier allerede i 2011 pekte på faren for erosjon nettopp i det området skredet skjedde. Kommunen ble anbefalt å steinsette deler av bekken, men det ble ikke ble fulgt opp. Granskerne mener det har vært dårlige og mangelfulle sikringstiltak over lengre tid og konkluderer at kommunen var oppmerksom på faren ved kvikkleire, men ikke forsto graden av risiko og hvilke fatale konsekvenser et skred i et boligområde kunne få.

HOVEDÅRSAKEN: Utvalgsleder Inge Ryan sier bekkeerosjon er hovedårsak til Gjerdrum-skredet i desember 2020. Video: Regjeringen. Vis mer

Funnene i den første rapporten må være vond lesning for pårørende og innbyggerne i bygda. Ti mennesker omkom i den uhyggelige skredulykken og over 30 boenheter forsvant i leirmassene. Men Gjerdrum-utvalget vil ikke i denne omgang si om kommunen har opptrådt klanderverdig. Spørsmålet om ansvar er tema i sluttrapporten som etter planen skal legges fram i januar neste år, og det er grunn til å tro at flere aktører må ta sin del av ansvaret for at en varslet katastrofe ikke ble avverget.

Det er på høy tid at ansvaret blir plassert og tydeliggjort. Gransking av tidligere skredulykker har avdekket et mylder av mer eller mindre seriøse aktører som har resultert i mangelfull sikring og ansvarspulverisering. Kommuner har det formelle ansvaret, men må ofte stole på innleid kunnskap. 110000 mennesker bor i kvikkleireområder i Norge, og klimaendringer har ført til økende behov for rassikring. Tragedien i Gjerdrum må føre til bedre sikring også av aktørene som skal sørge for innbyggernes sikkerhet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer