DEBATT

VM i fotball:

En varslet mannekatastrofe

Det korrupte spillet rundt Qatar bør være en påminnelse om at menn i glinsende blå dresser ikke skal ha eierskap til spillet alene.

INGEN ÆRE: FIFAs beslutning om å tildele den lille ørkenstaten uten fotballtradisjoner sitt mest prestisjefylte arrangement tjener ingen fotballedere til ære, skriver kronikkforfatteren. Her annonserer Sepp Blatter, tidligere president i FIFA, at Qatar er blitt tildelt verdensmesterskapet. Foto: Imago / REX
INGEN ÆRE: FIFAs beslutning om å tildele den lille ørkenstaten uten fotballtradisjoner sitt mest prestisjefylte arrangement tjener ingen fotballedere til ære, skriver kronikkforfatteren. Her annonserer Sepp Blatter, tidligere president i FIFA, at Qatar er blitt tildelt verdensmesterskapet. Foto: Imago / REX Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Arne Johan Furseth
Arne Johan Furseth Vis mer

Om kort tid spiller Norge sine to siste VM-kvalifiseringskamper mot henholdsvis Latvia og Nederland. Med seire her vil landslaget kvalifisere seg til et sluttspill i Qatar. Dermed vil norske farger også være med å pynte et mesterskap hvor forberedelsene har kostet tusenvis av fattige gjestearbeidere livet.

NYTT BUDSJETT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er godt fornøyd med deres endringer i neste års statsbudsjett. Reporter: Kjetil Kjær Andersland. Foto: Maja Walberg Klev / Dagbladet TV Vis mer

FIFAs beslutning om å tildele den lille ørkenstaten uten fotballtradisjoner sitt mest prestisjefylte arrangement tjener ingen fotballedere til ære. I ettertid må vi som elsker spillet kunne spørre oss selv om dette absurde valget i det hele tatt hadde vært mulig med full likestilling mellom kjønnene på toppen av fotballpyramiden.

Med like mange kvinner som menn i FIFA er det ikke utenkelig at Qatar ville ha blitt strøket av listen over mulige kandidater, lenge før landet ble lansert. Vi må også anta at flere engasjerte kvinner i organisasjonen, ville ha gjort det langt vanskeligere for skruppelløse menn å droppe moralen til fordel for egen vinning.

Det korrupte spillet rundt Qatar bør være en påminnelse om at menn i glinsende blå dresser ikke skal ha eierskap til spillet alene. Et søk på FIFAs hjemmesider bekrefter at det er ytterst få kvinner i fotballens øverste sirkler og enda færre lenger ned i de seks konføderasjonene (UEFA etc.).

Det er trist å konstatere at spillet, som er den største sport- og underholdningsindustrien i verden, fortsetter å ignorere både kvinner og menneskerettigheter.

Den franske filosofen Simone de Beauvoir påpekte tidlig i forrige århundre at kvinner er oppdratt til å underkaste seg menn. I dag går fortsatt veien gjennom livet for mange kvinner via mannen. Det er en tragedie for oss alle at dyktige og engasjerte kvinner må mannevaskes før de får utfolde sine talenter. I sin ytterste konsekvens er dette også en farlig og helseskadelig undertrykkelse som rammer halvparten av klodens befolkning.

Det finnes også menn her hjemme som synes det er greit å begrense kvinners utfoldelse og muligheter. Mediene har skrevet om at det finnes nettverk av menn i næringslivet som gjør hva de kan for å sabotere kvoteringsloven og dermed utestenge kvinner fra styrerommene. Nylig kunne vi også lese om en ung kvinnelig fisker som ble mobbet og trakassert på grunn av sitt kjønn.

Hun fikk dermed erfare det andre kvinner også opplever i hverdagen, nemlig at det finnes nok av utrivelige fordommer i hodene til mange norske menn.

De samme fordommene ligger også forankret i idretten, fotballen inkludert. Kvinner må tåle mer enn menn. Vi har lest historien om Sandvikens herrelag som fjernet bilder av det suksessrike damelaget fra garderoben fordi de forstyrret guttas forberedelser før kamp. Det er verdt å merke seg at dette skjedde lenge etter at norske Ellen Wille, også kalt fotballens mor, gikk på talerstolen under FIFA-kongressen i Mexico i 1986 for å kreve at menn tok kvinnefotballen på alvor.

En annen norsk kvinnepioner, Gerd Stolsmo, mor til Andrine og Ada Hegerberg, bekrefter i sin bok «Fotballmamma: Historien om Andrine og Ada Hegerberg» at forskjellsbehandlingen fortsatt er reell.

Hun skriver:

«Når menn går på banen handler det om å score flest mål, men når kvinner går på banen handler det plutselig om veldig mye annet, nemlig kampen for respekt, anerkjennelse, like muligheter, lik lønn og retten til å bli akseptert for den du er og det du står for i idretten din. Sist, men ikke minst, om retten til å ha sin egen stemme, å være med og påvirke.

Kvinnekampen stopper ikke her. «Slutshamingen» av jenter på barne- og ungdomsskolene er en lenge varslet katastrofe. «Pulbar» og «hore» er blitt kule hverdagsord i guttegjengene og bidrar til å bryte ned selvtilliten til unge sårbare jenter. Den ene læreren etter den andre forteller at de er bekymret over trakasseringen som foregår i friminuttene over hele landet.

Her bør også fotballforbundet som den største barne- og ungdomsidretten i Norge engasjere seg for å hindre at den farlige kjønnshetsen følger nye generasjoner jenter inn i framtida.

En ny og bedre fotballverden krever et globalt opprør mot det selvgode manneveldet. Dersom FIFA ikke gjør drastiske grep som sørger for reell likestilling, vil fotballfamilien også i framtida gå glipp av verdifulle tanker og perspektiver.

Samtidig vil denne forskjellsbehandlingen føre til at spillet fortsetter å miste gode rollemodeller for stadig flere jenter som ønsker å spille fotball. Ingen som bryr seg om spillet kan lenger tillate at en håndfull selvopptatte og maktglade ledere behandler millioner av jenter som mindreverdige utøvere fordi de synes det er greit å prioritere menn og penger.

Det finnes selvsagt fotballmenn som opptrer med et sterkt engasjement mot alle former for diskriminering, inkludert kvinner, men skal vi oppleve en helt ny fotballhverdag med reell likestilling mellom kjønnene på og utenfor banen, må fotballkvinnene selv opp på barrikadene.

Sandhåndball jentenes kraftfulle NEI til mest mulig nakenhet for å tilfredsstille sponsorer, har vist at kvinnelig engasjement og handlekraft kan gjøre det umulige mulig.

Når nok er nok!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer