KOMMENTARER

Endelig farvel med Pinochet

Chilenerne forkaster ytterliggående markedsøkonomi og krever en velferdsstat og et nytt politisk regime, skriver Einar Hagvaag.

OVERVELDENDE: Folk feiret seieren for kravet om ny grunnlov i gatene i Santiago. Det er et endelig farvel med de politiske levningene etter det langvarige militære diktaturet. Foto: Pedro Ugarte / AFP / NTB
OVERVELDENDE: Folk feiret seieren for kravet om ny grunnlov i gatene i Santiago. Det er et endelig farvel med de politiske levningene etter det langvarige militære diktaturet. Foto: Pedro Ugarte / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det tok chilenerne svært lang tid å kvitte seg med åket fra det militære diktaturet under general Augusto Pinochet, som varte fra 1973 til 1990. Men søndag 25. oktober stemte 78 prosent av velgerne for å lage en ny grunnlov og skrote den gamle, som Pinochet skreddersydde til sitt eget bruk i 1980. Utfallet er som ventet, men overveldende, langt klarere enn forkjemperne vågde å drømme om.

Det er et endelig og rungende farvel til Pinochet og diktaturet. Men velgerne har også klart avvist den nåværende politiske eliten og tvunget den konservative presidenten, Sebastián Piñera, til å vende kappa etter vinden.

I løpet av et år har vi sett et politisk klimaskifte fram til dette vendepunktet. I begynnelsen av oktober i fjor holdt Piñera fram Chile som trygg og rolig havn med årelang økonomisk framgang i et urolig Latin-Amerika. Men ti dagers tid etterpå satte noen studenter i gang demonstrasjoner mot økte priser på offentlig transport. Dermed var en ny politisk vin i gjære.

Snart utviklet det seg til omfattende opptøyer mot vedvarende og dype sosiale skiller trass i økonomisk vekst. Det kom krav om bedre og gratis offentlig helsevesen, bedre og gratis utdanning, høyere offentlige pensjoner og høyere lønn for offentlig ansatte. I dag er i stor grad helsetjenester, utdanning og pensjon avhengig av egen lommebok, dette som en følge av den nyliberale økonomiske politikken under Pinochet, da «Chicago-gutta» med Milton Friedman i spissen fikk drive med økonomiske «elevøvelser» i Chile med målet å privatisere mest mulig.

KINA GRATULERER: Etter først å ha uttalt at de vil avvente valgsituasjonen i USA før de gratulerer, har nå Kina snudd og gratulerer Joe Biden med valgseieren. Video: AP Vis mer

Grunnloven, som nå er avvist, gjennomsyres av nyliberalisme, uansett gjentatte endringer under demokratiet. Endringene har vært for puslete, mener nå det store flertallet. Konservative partier og Grunnlovsdomstolen har stanset flere forsøk på reformer i utdanning, helse og pensjoner. Under Pinochet utformet José Piñera, broren til dagens president og en ivrig «Chicago-elev», lovene om pensjoner og arbeidsliv, som bidro til å oppildne opprøret.

Opprøret vedvarte, rundt 30 mennesker døde og tusenvis ble skadd, for det meste i sammenstøt med politi i hovedstaden Santiago. En 16-åring ble kastet utfor ei bru av politiet i hovedstaden. Et år etterpå ble innenriksminister Víctor Pérez stilt for riksrett for å ikke ha stanset politiets brutale framferd, og han gikk av 3. november. Under diktaturet var han innsatt som ordfører.

Mer enn en million mennesker deltok i den største demonstrasjonen i Santiago på dagen ett år før chilenerne stemte ned Grunnloven. Presset var for stort. Piñera snudde og godtok folkeavstemning om Grunnloven. Den skulle avholdes i april, men så kom corona-epidemien og rammet Chile svært hardt. Regjeringa håndterte helsekrisa og de økonomiske følgene klønete. For opposisjonen i gatene avslørte dette nyliberalismens skadevirkninger ytterligere.

Kravet om ny grunnlov er et krav om en velferdsstat, med ansvar for helse, utdanning og trygder, og om å utjamne de skrikende sosiale klasseskillene. På sett og vis var dette det politiske programmet til den folkevalgte presidenten Salvador Allende, som ble styrtet på Chiles «11. september» i 1973 av Pinochet, uansett om omstendighetene 47 år etterpå er andre. Vi ser et brudd og lange historiske linjer.

Da velgerne hadde talt, sa Piñera: «Det er en seier for alle chilenere som elsker demokratiet, samhold og fred. Hittil har Grunnloven splittet oss. Heretter må vi alle samarbeide for at den nye grunnloven skal føre til samling, stabilitet og framtidstro.»

Et like klart flertall avviste også hele den politiske eliten ved å stemme for grunnlovsgivende forsamling av 155 særskilt valgte medlemmer i stedet for å la sittende parlamentarikere få halvparten av setene. Valget skal skje 11. april. Kvinner og menn skal hver ha minst 45 prosent av medlemmene. De får ni måneder som kan forlenges til ett år på å lage ny grunnlov, som så skal legges ut til ny folkeavstemning.

Her ligger mange vansker på vent. Det blir vanskelig for uavhengige når de må samle et visst antall underskrifter for å stille til valg. Motsatt ville valget bli umulig med titusenvis å velge mellom dersom alle kunne stille opp. Partiene får en fordel, men et spark i baken for å fornye seg.

Hva slags regime skal Chile få? Skal de velge president-styre, som nå og som er regelen i hele Amerika med Canada som unntak. Skal de se til Frankrike med halvt president-styre og halv parlamentarisme? Eller skal de gå for parlamentarisme, i fall noe banebrytende i Latin-Amerika? Dette er grunnleggende for hva slags politisk kultur som utvikles, med følger utenfor Chile.

Alle kravene fra opprøret passer ikke inn i en grunnlov, som slett ikke bør likne et regjeringsprogram. Grunnloven skal fordele makt og ansvar mellom de politiske institusjonene, fastslå grunnleggende regler for samspillet mellom disse og slå fast innbyggernes rettigheter. Resten skal velgerne avgjøre i valg og deres folkevalgte ved lov.

Men president Piñera og Nasjonalkongressen har nå i mellomtida anledning til å imøtekomme overmodne krav om sosiale reformer, dersom de leser skrifta på veggen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer