KOMMENTARER

Endelig farvel med Pinochet

Chilenerne forkaster ytterliggående markedsøkonomi og krever en velferdsstat og et nytt politisk regime, skriver Einar Hagvaag.

OVERVELDENDE: Folk feiret seieren for kravet om ny grunnlov i gatene i Santiago. Det er et endelig farvel med de politiske levningene etter det langvarige militære diktaturet. Foto: Pedro Ugarte / AFP / NTB
OVERVELDENDE: Folk feiret seieren for kravet om ny grunnlov i gatene i Santiago. Det er et endelig farvel med de politiske levningene etter det langvarige militære diktaturet. Foto: Pedro Ugarte / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det tok chilenerne svært lang tid å kvitte seg med åket fra det militære diktaturet under general Augusto Pinochet, som varte fra 1973 til 1990. Men søndag 25. oktober stemte 78 prosent av velgerne for å lage en ny grunnlov og skrote den gamle, som Pinochet skreddersydde til sitt eget bruk i 1980. Utfallet er som ventet, men overveldende, langt klarere enn forkjemperne vågde å drømme om.

Det er et endelig og rungende farvel til Pinochet og diktaturet. Men velgerne har også klart avvist den nåværende politiske eliten og tvunget den konservative presidenten, Sebastián Piñera, til å vende kappa etter vinden.

I løpet av et år har vi sett et politisk klimaskifte fram til dette vendepunktet. I begynnelsen av oktober i fjor holdt Piñera fram Chile som trygg og rolig havn med årelang økonomisk framgang i et urolig Latin-Amerika. Men ti dagers tid etterpå satte noen studenter i gang demonstrasjoner mot økte priser på offentlig transport. Dermed var en ny politisk vin i gjære.

Snart utviklet det seg til omfattende opptøyer mot vedvarende og dype sosiale skiller trass i økonomisk vekst. Det kom krav om bedre og gratis offentlig helsevesen, bedre og gratis utdanning, høyere offentlige pensjoner og høyere lønn for offentlig ansatte. I dag er i stor grad helsetjenester, utdanning og pensjon avhengig av egen lommebok, dette som en følge av den nyliberale økonomiske politikken under Pinochet, da «Chicago-gutta» med Milton Friedman i spissen fikk drive med økonomiske «elevøvelser» i Chile med målet å privatisere mest mulig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer