Etter mange år med usikkerhet har Nationaltheatret nå fått penger fra Kulturdepartementet til å bygge et midlertidig teaterbygg, som skal brukes mens den gamle teaterbygningen vil være stengt for renovasjon. Det er en svært gledelig nyhet og en god avgjørelse av departementet og kulturminister Abid Raja (V). Det vil gjøre at en av landets tyngste kulturinstitusjoner kan opprettholde sin virksomhet uten å måtte si opp ansatte og gi slipp på betydelig kompetanse og viktige tradisjoner.
Det sikrer, ikke minst, at nye generasjoner kan få et forhold til teatret. Dersom Nationaltheatret skulle benyttet seg av en allerede eksisterende bygg, ville de måttet konkurrere hele tiden med andre aktører som var avhengige av samme scene. Som teatersjef Kristian Seltun påpeker: Uten et midlertidig bygg ville det være noe nær umulig for teatret å spille barneforestillinger kveld etter kveld i desember måned.
Teaterpublikum gror ikke opp av bakken, og for mange er det å oppsøke et teaterbygg noe som krever en viss skolering. Med et midlertidig bygg kan teatret fortsette å bygge bruer til unge og nye publikumsgrupper. Dette er igjen viktig for å styrke forståelsen for at kunst generelt og teater spesielt er noe det er viktig for samfunnet å investere i, selv når det er andre behov som kan virke mer påtrengende.
Det er ennå ikke klart akkurat hvor det midlertidige teaterbygget skal ligge, eller om det skal være laget av plast eller tre. Det vil være klart det beste hvis teatret og samarbeidspartnerne deres klarer å finne en så bærekraftig løsning som mulig. Det bør enten være et bygg som kan oppbevares og brukes igjen av andre institusjoner, eller som kan tas ned og ødelegges uten at det er for stor belastning på miljøet.
Vi tror på deg
Heldigvis finnes det en rekke vellykkede internasjonale eksempler på slike bygg, for eksempel det knallrøde treslottet i London som bare ble kalt «The Shed», og som huset The National Theatre mens deres egen teaterbygning ble oppgradert. Den røffe, røde bygningen tiltrakk også et yngre og mer mangfoldig publikum enn hva teatret var vant med, kanskje fordi den framsto som et bygg av sin tid, som ikke virket gammelmodig eller intimiderende. Slik sett er også dette en mulighet for Nationaltheatret, ikke bare en begrensning.
Det vil bli spennende å se ikke bare det nye bygget, men også hva Nationaltheatret fyller det med. Inntil videre er det bare å gratulere teaterfolk og politikere som har gjort det mulig.
