I dag er det høringsfrist for den omstridte lakseskatten, tre dager etter at den allerede er trådt i kraft. Kritikerne har protestert på at det innføres en skatt før det har vært gjennomført en vanlig høring. Vi er i prinsippet enig, men støtter regjeringens tempo. Det gjør vi at to grunner, en faglig og en politisk.
Grunnrenteskatt på havbruk er ikke trukket tilfeldig opp av hatten. Skatten er grundig utredet av Havbruksskatteutvalget, som la fram sin rapport i 2019. Utvalget anbefalte en grunnrente på oppdrett, på samme nivå (40 prosent) og etter stort sett samme modell som regjeringen Støre. Rett før jul anbefalte Skatteutvalget det samme.
Lakseskatten er faglig bunnsolid. Den er dessuten langt fra urimelig. Det urimelige har vært at oppdrett fram til nå har unnsluppet skatten.
Havbruksskatteutvalget har beregnet at de eksklusive tillatelsene til oppdrett, som før 2018 ble delt ut gratis, i 2019 hadde en samlet markedsverdi på 200 milliarder kroner. Av dette hadde næringen betalt 7 milliarder kroner i skatt. Det utgjør fattige 3 prosent (!) av verdien.
Jada, oppdrettsselskapene og grunderne har jobbet hardt og godt for å skape lønnsomhet. Hvis du leter etter opphavet til de svimlende formuene som er skapt, så ligger likevel mye av svaret her.
Grunnrenteskatten innføres ikke for raskt, den kommer på overtid. Det bringer oss over på det taktisk politiske argumentet for å rulle den ut nå.
Allerede før Havbruksskatteutvalget var ferdig med sin utredning om lakseskatten, begynte næringen en aktiv lobbykampanje mot grunnrenteskatten. Næringen skjønte hva som var på vei. Erfarne lobbyister skred til arbeidet, på effektivt vis. Lobbyistene bearbeidet lokallagene hos de politiske partiene. Slik skapte næringen motstand mot grunnrenteskatt «nedenfra» i det politiske systemet, og tok dermed mange av partiene på senga.
Resultatet ble et slags kompromiss der regjeringen Solberg innførte en produksjonsavgift på oppdrett som gir ca 500 millioner i skatteinntekter i året.
Hybridkrigen om lakseskatt
Det var en billig pris å betale for en næring som i snitt har en grunnrente — altså overskudd som kan tilskrives eksklusiv rett til bruk av fellesskapets ressurser — på 13 milliarder kroner i året. Den nye grunnrenteskatten til regjeringen Støre er også «snill». Den vil ende på cirka 3,65 til 3,8 milliarder kroner i året.
Om noe, burde forslaget strammes til. Regjeringen foreslår et bunnfradrag, slik at små aktører slipper unna skatten. Som Skatteutvalget påpeker vil det svekke den økonomiske effektiviteten i skatten. Det gir motivasjon til ikke å vokse, til ikke å slå sammen selskaper og effektivisere.
Nå gråter halve SV
Regjeringen har dessuten brukt som argumentasjon at de store selskapene i større grad er eid av utlendinger. Det er forståelig at en vil skattlegge kapital som flyter over landegrensene, men regjeringen skal være forsiktig med å bruke utenlandsk eierskap som argument for en tyngre skattebyrde. Norge er avhengig av private investeringer for å få realisert nye planer. Pengene er i utgangspunktet like gode om de kommer fra utenfor landets grenser, som om den har sin opprinnelse i Norge.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
