LEDER

NIPT-test:

Endelig!

At norske kvinner får et trygt og likestilt tilbud om fosterdiagnostikk er på overtid.

HUN HAR HELT RETT: - Dette kan bidra til mer trygghet og bedre svangerskapsomsorg for kvinner over hele landet, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol onsdag morgen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
HUN HAR HELT RETT: - Dette kan bidra til mer trygghet og bedre svangerskapsomsorg for kvinner over hele landet, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol onsdag morgen. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Ressurssterke norske kvinner har i mange år reist utenlands for å få tilgang på fosterdiagnostikk norske myndigheter har nektet dem. For tre år siden var halvparten av dem som tok den såkalte NIPT-testen på svenske sykehus norske gravide. Mange har også reist til andre land eller sendt tester i posten, for å få en trygg og enkel diagnostikk som ikke har vært tilgjengelig i Norge. Tall fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Ahus viser at nesten en tredjedel av kvinnene som kommer til dem har tatt NIPT-test i utlandet. NIPT står for non-invasive prenatal test og er en blodprøve som kan påvise kromosomavvik, spesifikt om fosteret har Patau syndrom, Edwards syndrom eller Downs syndrom. Syndromene gir ulik grad av utviklingshemming og misdannelser, men de to førstnevnte medfører stor fare for dødelighet i første leveår.

For lenge insisterte norske myndigheter på at denne blodprøven skulle være forbudt, og at gravide med ønske og behov for viktig informasjon om fosteret i magen isteden skulle gjennomgå fostervannsdiagnostikk, med fare for både mor og barn. Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av Regjeringen Solberg, sikret partiet en helomvending i Stortinget. I mai 2020 ble derfor NIPT-testen vedtatt legalisert.

Men Erna Solbers regjering, der KrF i utgangspunktet hadde hatt vetorett i spørsmål om bioteknologi, signaliserte straks at de ikke ville stresse for å bringe Stortingets vedtak ut i livet. Så lang tid tok det å utarbeide et regelverk, at de første private testene ble tatt i august i år. Det skjedde etter at corona-pandemien i halvannet år hadde gjort det vanskelig - og i lange perioder umulig - for gravide kvinner å reise utenlands for ta en slik test.

Onsdag formiddag kom nyheten om at Regjeringen Støre nå tar grep. Fra nyttår vil alle gravide over 35 år få tilbud om blodprøven NIPT og tidlig ultralyd. Tidlig ultralyd kan avdekke andre tilstander ved fosteret enn blodprøven alene, og tilbudet skal gis rundt uke 12 i svangerskapet.

- Dette kan bidra til mer trygghet og bedre svangerskapsomsorg for kvinner over hele landet, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Hun har helt rett. At norske kvinner får et trygt og likestilt tilbud om fosterdiagnostikk er på overtid. Dagbladet har alle år ivret for at et slikt tilbud skal tilbys alle gravide på lik linje, og derfor betales av det offentlige helsevesenet. Det er ikke størrelsen på lommeboka som skal bestemme hva slags tilbud du kan få fra helsevesenet, og i dette tilfellet hva slags informasjon du skal få om fosteret du bærer i magen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer