Det norske folks oppslutning om EØS-avtalen er stabil og formidabel. Ikke bare i befolkningen som helhet, men også i alle de politiske partiene. Bare blant velgerne til det lille partiet Rødt er det et marginalt flertall som sier de ville stemt nei til EØS-avtalen i en folkeavstemning. Et flertall av Senterpartiets velgere er tilhengere av avtalen. Det samme er mer enn 70 prosent av SVs velgere (Sentio for Klassekampen og Nationen).

Sånn har det vært i årevis. Nei-siden reagerer stadig mer desperat og lager sine egne meningsmålinger med mer ledende spørsmål, eller mer korrekt: Villedende spørsmål. Selv da ender de opp med å få et flertall for EØS-avtalen.

I år er det 27 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. En avtale som ble inngått med mer enn 3/4 flertall på Stortinget. Siden det vedtaket har vi hatt sju -7- stortingsvalg. Samtlige valg har gitt et formidabelt flertall til partier og representanter som stiller seg bak avtalen. Absolutt ingenting tyder på at det er i ferd med å endre seg.

I hele denne tiden har det vært null risiko og fullstendig uaktuelt at Norge kunne fått en regjering som ville si opp EØS-avtalen. Sånn er det også i 2021. På tross av det stadig mer åpenbare, skal likevel Rødt, SV og Senterpartiet atter en gang fortelle oss at denne valgkampen handler om EØS-avtalen. Det gjør den selvfølgelig ikke. Heller ikke denne gangen. Neppe neste gang heller.