DEBATT

Dannmark og innvandring

Er Danmark en rollemodell?

For å vinne tapte arbeiderstemmer tilbake fra det ytterste høyre, skal ekte sosialdemokrater fra nå av snakke og høres ut som det ytterste høyre.

FOLKELIG TRADISJON?: Det danske sosialdemokrartiets leder, Mette Frederiksen, legemliggjør omfavnelsen av en sterk folkelig tradisjon, som i hennes oppfatning også innebærer en motvilje mot innvandrere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Liselotte Sabroe/ Ritzau / NTB
FOLKELIG TRADISJON?: Det danske sosialdemokrartiets leder, Mette Frederiksen, legemliggjør omfavnelsen av en sterk folkelig tradisjon, som i hennes oppfatning også innebærer en motvilje mot innvandrere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Liselotte Sabroe/ Ritzau / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

De siste tiåra har Danmark vært et politisk foregangsland i Europa, der nye ideer har blitt testet ut. På 1990-tallet skyldtes det Dansk Folkeparti. De var det første høyrepopulistiske partiet i Europa som kombinerte motstand mot innvandring med et forsvar mot den velferdsstaten som har gjort Danmark til internasjonal rollemodell.

Carsten Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Carsten Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

Partiets oppskrift på suksess var ikke bare «Danmark for dansker». Langt mer slagkraftig var det at den danske velferdsstaten skulle være etnisk og forbeholdt dansker. Det var ikke bare ved grensen at det skulle være adgang forbudt for utlendinger, det var også ved dørene til de danske sykehusene.

Nå er Danmark nok en gang et politisk avantgarde-land. I et Europa der sosialismen synes å være i krise over alt, har det danske Socialdemokratiet blitt det mest overlevelsesdyktige. Etter to år ved makten ville Socialdemokratiet vunnet stort med over 30 prosent av stemmene hvis det var valg i morgen.

MÅTTE GÅ: Dagbladets poltiske reporter, Steinar Suvatne, forklarer hvorfor Lan Marie Berg måtte gå, og hvordan Raymond Johansen skal danne et nytt byråd. Reporter: Steinar Suvatne. Foto: NTB / Vegard Krüger / Bjørn Langsem Vis mer

Det er et resultat partiet ikke har oppnådd siden 1998. Hvilket annet sosialistparti i Europa kan konkurrere med en slik oppbakking? Har Socialdemokratiet funnet oppskriften som sikrer suksess? Bør partiet være en rollemodell for Europas kriserammede sosialistpartier?

Partiets eget svar er et kortfattet ja. Og oppskriften er den samme som Dansk Folkepartis: Ingen flyktninger, og en hard, konfronterende linje overfor innvandrere. Det danske velferdssamfunnet er skapt av arbeiderbevegelsen. I det meste av det 20. århundre hadde sosialdemokratiet en uhørt kulturell og politisk dominans.

Så begynte erosjonen. Siden årtusenskiftet har partiet bare vært ved makten i seks år, men nå virker det som om en ny storhetsperiode har begynt.

Et lavpunkt inntraff under Socialdemokratiets forrige regjeringsperiode fra 2011 til 2015. Det var fire fatale år, som resulterte i et brakende valgnederlag og stormende framgang for Dansk Folkeparti. Det var ikke innvandringspolitikken som avgjorde valgkampen, men velferdsstaten.

Den politisk uerfarne Helle Thorning-Smith erklærte velferdsstaten avløst av den såkalte konkurransestaten, der tilpasning til globalisering og verdensmarked sto i sentrum. Resultatet ble en styrking av den ytterste høyrefløyen, som plutselig framsto som velferdsstatens siste, troverdige forsvarere.

Socialdemokratiet nevnte aldri igjen konkurransestaten, og gjenintroduserte i stedet de gamle sosialdemokratiske verdiene. Partiets nye leder, Mette Frederiksen, legemliggjør omfavnelsen av en sterk folkelig tradisjon, som i hennes oppfatning også innebærer en motvilje mot innvandrere.

For å vinne tapte arbeiderstemmer tilbake fra det ytterste høyre skal ekte sosialdemokrater fra nå av snakke og høres ut som det ytterste høyre.

I valget i 2019 ble klima det dominerende temaet takket være barn og unges skolestreiker. Mette Frederiksen stilte seg dyktig i spissen for protestene, og sikret seg seieren. Siden da har løftene hennes blitt avslørt som retorikk, og små skritt har avløst de store ordene.

Innvandringsspørsmålet spilte ikke noen stor rolle ved valget. Sentrumspartiene som gikk inn for en mer åpen politikk fikk framgang, mens Dansk Folkeparti mistet 60 prosent av stemmene og ble etterlatt som en politisk ruin.

Socialdemokratiet oppfattet populistpartiets katastrofe som en seier for deres egen konfronterende innvandringspolitikk, og Danmarks sosialister besluttet å bli den havarerte høyreekstremismens sanne arvtaker.

Danmark har siden 2017 og fram til 2020 med sosialdemokratisk samtykke, ikke mottatt en eneste av FNs kvoteflyktninger, selv om FN anbefaler Danmark å ta imot 500 i året. I 2020 ble det gitt opphold til 30 kvoteflyktninger.

Det har nettopp kommet en lov som gjør det mulig å sende asylsøkere til land utenfor Europa, der de kan avvente svaret på søknadene sine i leirer. Socialdemokratiske ministere besøkte i nylig Rwanda, som på 1990-tallet var skueplass for et bestialsk folkemord, med henblikk på en framtidig avtale.

Siden 2015 har det bare blitt gitt midlertidig oppholdstillatelse til asylsøkere. Det er også derfor det nå planlegges å returnere 500 syriske flyktninger til Damaskus-området, som Danmark som det eneste europeiske land utroper som sikkert.

Ekspertene bak rapportene regjeringen viser til, har med ett unntak, en syrisk general, alle tatt avstand fra misbruket av opplysningene, og de advarer på det kraftigste mot hjemsendelse.

Beslutningen om å returnere syrerne har utløst folkelige protester i 26 byer. Men partiet insisterer på sin rett til menneskeofring når det gjelder stemmeframgangens hellige mål.

At partiets nåværende popularitet kanskje skyldes Mette Frederiksens handlekraftige håndtering av corona-pandemien, som har spart mange liv, er en tanke som ikke streifer Socialdemokratiets ledelse. Frykten for pandemi er et engangsfenomen og kan ikke inngå i en langsiktig strategi. Det kan derimot frykten for innvandring.

EUs diplomater og politikere protesterer. Europeiske aviser skriver forargede ledere. Men det er en misforståelse å tro at dårlig omtale i utlandet gjør inntrykk på de danske sosialdemokratene. Uttrykk som «internasjonale forpliktelser», «konvensjoner» og «menneskerettigheter» er allerede negative ord.

Dogmet at integreringen har feilet, hersker nå eneveldig i dansk politikk. Kritikk utenfra vil ifølge partiet selv bare styrke populariteten blant de høyrepopulistiske velgerne som tidligere stemte på Dansk Folkeparti.

Hvem er så arbeiderstemmene som Socialdemokratiet frir til? Velgerundersøkelser viser at det fortrinnsvis er eldre, ufaglærte arbeidere fra provinsen. Storbyenes unge og den utdannede middelklassen, som historisk sett alltid har vært en del av Socialdemokratiets base, har man gitt opp i en kortsiktig fokusering på makt, der mål og midler fatalt forveksles.

Hvis Danmark nok en gang blir et foregangsland, vil det være i ei framtid hvor EU er i oppløsning og et isolasjonistisk, oppsplittet Europa mister enhver politisk betydning. Danmark først betyr Europa sist. Det er det danske Socialdemokratiets politikk i de kommende åra: Nei til unge velgere som er opptatt av klima og framtida. Ja til alle som vil stå fast på å stemme for et etnisk rent Danmark.

Oversatt fra dansk av Lise Grønskar.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer