DEBATT

Utleiemarkedet

Er det mulig å unngå en drittleilighet?

I dag leies mange boliger i norske storbyer ut til svært høye priser. Nylig belysning av temaet viser imidlertid at mange utleiere jager profitt, framfor å leie ut akseptable boliger. Det er et problem.

RETTIGHETER: JURK møter sårbare leietakere hver dag. Vi ønsker derfor å informere om deres rettigheter, og hjelpe dem med å hevde sin rett overfor sine utleiere. Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
RETTIGHETER: JURK møter sårbare leietakere hver dag. Vi ønsker derfor å informere om deres rettigheter, og hjelpe dem med å hevde sin rett overfor sine utleiere. Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Elisabeth Handeland Helberg
Elisabeth Handeland Helberg Vis mer
Siri Jones Gaaseide
Siri Jones Gaaseide Vis mer

Kollektivet bak Instagram-kontoen «min_drittleilighet» har den siste tiden argumentert for behovet for en bedre boligpolitikk. Det er positivt å se at problemet tas på alvor.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) møter sårbare leietakere hver dag. Vi ønsker derfor å informere leietakere om deres rettigheter, og hjelpe dem med å hevde sin rett overfor sine utleiere. Mange leietakere tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo.

Hva sier husleieloven? Loven angir krav til en boligs tilstand. Loven forankrer at leietakere og utleiere har frihet til å inngå avtaler om en bolig.

Loven angir videre at dersom ikke annet er avtalt, skal boligen være i vanlig god stand. Ordene «god stand» assosieres gjerne med noe velfungerende. Etter lovens ordlyd burde man dermed ikke måtte godta at en bolig er preget av store fukt- og muggskader, dårlig renhold eller høy grad av slitasje.

En viktig side av vurderingen av hva som er vanlig god stand, er at den gjøres ut fra hva leietaker har hatt grunn til å forvente. Dette innebærer at leietakere har et ansvar før selve avtaleinngåelsen med utleier.

Det mange ikke vet er at man i utgangspunktet godtar boligens stand når man inngår leieavtalen. Det vil si at en som oftest ikke kan reklamere på problemer som man burde ha oppdaget før avtaleinngåelsen. En konsekvens av dette er at mange leietakere blir boende i såkalte drittleiligheter, uten adgang til å rette krav mot utleier.

Husleieloven inneholder regler som likevel er svært gunstige for leietakere. Hvis det oppstår feil med boligen under leieforholdet, eller hvis det for eksempel først blir synlig etter avtaleinngåelsen at boligen var preget av fuktskader, kan leietakere reklamere på feilene.

Problemet er at mange framtidige leietakere likevel føler seg tvunget til å godta boliger som ikke samsvarer med den alminnelige forståelsen av hva som er god stand.

Dette fører til en ond sirkel. Når stadig flere leietakere godtar slike boliger, senkes kravene til boligenes tilstand i leiemarkedet. Leietakere får da mindre reell valgfrihet, og utleiere får større rom for å drive næringsvirksomhet. Når penger og profitt blir motivasjonen for utleie, er det lett å glemme at det er sårbare mennesker med daglige utfordringer grunnet sin bosituasjon som sitter i den andre enden.

Maktforholdet mellom leietaker og utleier kan ofte oppleves som skjevt. Leietakere burde kunne stole på at de som driver utleievirksomhet har kunnskap om reglene for utleie. Likevel opplever vi i JURK at mange leietakere blir løyet til, og at flere utleiere tar seg friheter som ikke samsvarer med reglene i husleieloven. Videre eksisterer det et prinsipp om lojalitet i kontraktsforhold. I tråd med prinsippet burde utleiere opptre slik at leietakers rettigheter blir ivaretatt, framfor å utnytte uerfarne leietakere til sin fordel.

Belysningen av forholdene på utleiemarkedet har ført til et ønske om regulering. Flere stortingsrepresentanter foreslo den 19. juni å grunnlovsfeste at alle har rett til bolig. I forslaget omtales det å ikke ha råd til å leie bolig som et «alvorlig velferdsproblem for den enkelte (...) og et demokratisk problem for samfunnet.» Politikernes ønske om å regulere det grunnleggende behovet for retten til en bolig i Norges Grunnlov, understreker behovet for en endring i utleiemarkedet.

JURK møter sårbare leietakere hver dag. For denne gruppen og for samfunnet for øvrig, er det veldig positivt at «min_drittleilighet» har startet en offentlig samfunnsdebatt. Likevel må samfunnsdebatten gå hånd i hånd med en bedre håndhevelse av individenes rettigheter.

JURK hjelper leietakere blant annet med å vurdere om de har krav på prisavslag grunnet mangler ved boligen, og vi kan hjelpe leietakere med å kreve tilbake depositum som er innbetalt på utleiers private konto. Når vi ser at klientene våre har en god sak, kan vi hjelpe til med å ta klage den inn for Husleietvistutvalget eller Forliksrådet. Hvis leietakere blir utsatt for rasisme, som for eksempel når utleier sier at han ikke vil leie ut til afrikanere, kan det foreligge diskriminering. Dette kan klages inn for Diskrimineringsnemnda.

PRISENE ØKER: Boligmarkedet har en kraftig vekst i juni forteller Henning Lauridsen, adm. dir. i Eiendom Norge. Video: NTB Scanpix Vis mer

Til tross for at utleie er en legitim måte å drive virksomhet på, er det sentralt at det også er en grunnleggende rettighet å ha et sted å bo. Det er derfor behov for en holdningsendring på utleiemarkedet, slik at profitt blir balansert med rettigheter. Fram til da: Fortsett å holde utleierne ansvarlige!

Her er JURKs tips til leietakere:

1. Les leiekontrakten og vær nøye på visning! Aldri signer eller aksepter noe du ikke er enig i.

2. Det er lov å prute! Ved inngåelse av en leieavtale kan du som leietaker forhandle om innholdet. Det er ikke slik at man må godta en leieavtale bare på utleiers premisser. Hvis flere leietakere forhandler med utleiere, kan man sammen tvinge utleiemarkedet i retningen av at kravene til boliger skjerpes.

3. Oppsøk hjelp! Dersom du som leietaker opplever problemer i leieforholdet ditt, kan du få hjelp av rettshjelpstiltak som JURK, Juss-Buss, Jussformidlingen, og Jusshjelpa i Nord-Norge. Du kan også ta saken inn for Husleietvistutvalget eller Forliksrådet selv.

4. Dersom du tror at du blir diskriminert av utleier på grunn av blant annet kjønn, legning, hudfarge eller nasjonalitet, kom til rettshjelpstiltakene! Vi kan hjelpe deg med å vurdere om saken burde klages inn for Diskrimineringsnemnda.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer