Barnet ser seg fortvilet rundt. Det er som om det tenker: «Er det noen voksne her? Hvor er du som kan hjelpe meg»?
NRK har akkurat vist dokumentaren «Store små mennesker». Filmen følger to små bestevenner gjennom et barnehageår, og tilskueren får dermed anledning til å oppleve barnehagehverdagens utfordringer fra barnas perspektiv.
Vi opplever hvordan store og små dramaer utspiller seg i guttenes hverdagsliv. Det er øyeblikk hvor hjelpen er der - men også stunder hvor den ikke er det. Og det er kanskje ikke så rart?
Rundt halvparten av alle barnehager oppgir å ha full bemanning i 4-5 timer per dag. Kun 16 prosent oppgir at de har full bemanning i seks timer eller mer. Barnehagen i seg selv holder derimot åpent i 10 timer.
Leser vi regjeringens strategiplan og forslag til nytt statsbudsjett for 2023, kan det virke som de tenker at økt kompetanse utgjør en tilstrekkelig satsing på barnehagefeltet i åra framover.
Økt kompetanse er vel og bra, men det hjelper lite om de ansatte ikke har anledning til å være der det trengs.
Pulsen og stresset stiger av tanken
Hvilken nytte har barnet av økt kompetanse om ingen er der for å hjelpe?
«Små store mennesker» zoomer inn på barnas mentale liv. Vi får se hvor mye det rommer og hvor rikt og sammensatt det er. Det er først når vi ser og forstår barnet, at vi kan bygge en trygg relasjon til det.
Derfor er det så viktig at de ansatte i barnehagen har en bemanningsramme som gjør det mulig også for dem å zoome inn på så mye som mulig mye av barnas store verden. Dette rimer dårlig med den gjeldende bemanningsnormen.
Omkring halve dagen er det én voksen for hvert tredje barn i småbarnsavdelingen (én til tre år) og én for hvert sjette barn i avdelingen for store barn (tre til seks år). Den andre halvparten av dagen er bemanningen lavere.
Et enkelt prinsipp
I en fersk artikkel i Utdanningsnytt, gjør Toril Reehorst Kalsås fra Utdanningsforbundet det tydelig hvor marginal bemanningsnormen er. Hun beskriver utilstrekkeligheten og stresset man som voksen kan kjenne på i situasjoner hvor man for eksempel er alene med 15 barn.
Det skal ikke mer til enn at én kollega må inn for å skifte bleie, trøste eller skifte våte klær på et barn. Slike situasjoner kan det være mange av i løpet av en dag. Hvor mye kan du zoome inn på hvert enkelt barn da?
Den andre voksne, som måtte gå inn med et barn, kjenner kanskje også på stress og press for å «få unna» bleieskiftet eller trøstingen, fordi kollegaen står der ute med eneansvaret for en stor barneflokk. Hvor mye av ens pedagogiske etterutdanning får man tatt i bruk da?
RIP Sportsrevyen
Varsellampa har blinket lenge om at bemanningssituasjonen i barnehagen er kritisk har blinket lenge. Tegnene burde få enhver arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å sperre øynene opp.
Det er en drastisk nedgang i søkere til barnehagelærerutdanningen, og barnehageansatte ligger på toppen når det gjelder sykefravær.
Mens det legemeldte sykefraværet generelt blant yrkesaktive i Norge er på 4,3 prosent, er andelen sju prosent blant barnehageansatte, ifølge tall fra NAV (2019).
Mange oppgir grunnen til sykedagene med at de kjenner seg utilstrekkelige i møte med barnas behov. De kommer i en skvis mellom krav og bemanning, forklarer Benedicte Emilie Langseth-Eide, som har skrevet doktorgradsavhandling om sykefravær, i et intervju med Barnehage.no.
Ikke som på TV
I tillegg er gjennomsnittlig avgangsalder for ansatte i kommunale barnehager 62,3 år, og dermed lavere enn andre arbeidstakergrupper innenfor kommunesektoren. Hvorfor blir det ikke tatt skikkelige grep for å løse disse alvorlige problemene?
Når bemanningsnormen ikke fungerer, går dette naturligvis utover barna, og som utviklingspsykologer er vi bekymret. Barns trivsel og trygghet henger uomtvistelig sammen med kvaliteten på omsorgen de mottar.
Vi vet fra forskningen at de voksnes mulighet til å gi god og sensitiv emosjonell omsorg igjen henger sammen med hvor mange barn de har ansvar for. Kvaliteten på omsorgen forringes ytterligere hvis den ansatte er sliten og overarbeidet.
Dette er livsfarlig
Barn har store, grove og intense følelser, og trenger noen som er til stede og kan møte dem med overskudd og forståelse. På denne måten lærer de å møte medmennesker med godhet. Samtidig lærer de at de selv har verdi – nettopp ved å være innsatsen verdt. Dette vet vi at er helsebringende.
Bemanningen vil ofte være som lavest tidlig på morgenen og seint på ettermiddagen. Dessverre er dette også tidsrommene hvor barna har spesielt store behov for emosjonelt nærvær og støtte.
Stresset de minste barna opplever i barnehagen, sitter også i dem utover ettermiddagen og kvelden, og kan dermed forplante den negative tendensen inn i barnas andre sosiale konstellasjoner.
Alle stirret på henne
Vi anbefaler alle, og politikere især, å se dokumentaren. Bli med i sandkassa og ta del i de små bestevennenes mangfoldige og dramatiske verden.
De to kompetente guttene i «Store, små mennesker» er gode venner og klarer som oftest å spille på hverandre. Vi ser også hvor viktig det er at de får hjelp av de voksne når vennskapet utfordres. Begrensningene i bemanningsnormen bli mer presserende når vi tar mangfoldet som finnes i barnehagene innover oss.
For alle de barna som har urolig temperament og/eller utrygge erfaringer med seg hjemmefra, er både kompetanse og tilstedeværende, trygg omsorg helt avgjørende.
Må styrke rettshjelpen
Hvis de ansatte skal kunne fremme alle barnas utvikling og helse på en god måte, må de jobbe i et miljø som har bemanningsrammer som gjør det mulig, og som også fremmer, og ikke bryter ned, deres egen helse.
Så enkelt, og så vanskelig, er det.
I tråd med andre aktører som for eksempel Redd Barna, mener vi derfor at grunnbemanningen og forholdstallet i bemanningsnormen bør økes og at den må gjelde på avdelingsnivå i hele barnehagens åpningstid.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
