KOMMENTARER

ChatGPT:

Er dette slutten?

Den kunstige intelligensen til ChatGPT kan skrive nekrologen din på sekunder. Det var på tide å teste om vi også kan skrive nekrologen til kommentarjournalistikken.

KUNSTIG INTELLIGENS: Chat-boten ChatGPT, fra kunstig intelligens-selskapet OpenAI, har vakt oppsikt. Her er annen robot - Ameca - en såkalt humanoid fra selskapet The Engineered Arts. Foto: Patrick T. FALLON / AFP / NTB
KUNSTIG INTELLIGENS: Chat-boten ChatGPT, fra kunstig intelligens-selskapet OpenAI, har vakt oppsikt. Her er annen robot - Ameca - en såkalt humanoid fra selskapet The Engineered Arts. Foto: Patrick T. FALLON / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert


Kunstig intelligens (KI) er et teknologi som stadig blir mer utbredt i samfunnet vårt, og mange ser på den som et viktig verktøy for å løse problemer og forbedre våre liv. Imidlertid er det viktig å huske på at KI også kan medføre en rekke problemer og utfordringer.

Åpningen du nettopp leste har jeg ikke skrevet selv. Jeg fikk den servert av den nye chatbot-en ChatGPT, laget av selskapet OpenAI. «Bestillingen» jeg skrev i tekstfeltet, lød slik:

«Skriv en kommentarartikkel i Dagbladet som problematiserer bruken av kunstig intelligens i samfunnet».

Og, voila.

SKREMMENDE UTSIKTER: Den norske dokumentaren viser utviklingen av kunstig intelligens, Vis mer

De siste dagene har ChatGPT forbløffet alt fra lærere og forskere til den jevne nettbruker. ChatGPT har på rekordtid ferdigstilt gode eksamensbesvarelser, vurdert til karakteren B. En avansert språkmodell, GPT, sørger for at tjenesten klarer å fullføre lange, kompliserte resonnementer med god språkføring. Det gir mange muligheter, tilsynelatende uendelige. Mange har allerede hatt det moro (?) med å be ChatGPT skrive deres egen nekrolog.

Vi er tross alt nordmenn, og i den mørke årstida.

Nå lurer du kanskje på: Er det kommentatoren i Dagbladet som skriver nå, eller er det fortsatt ChatGPT som fører pennen?

Det er ikke så dumt å spørre. Denne typen vurderinger må vi bli mer vant til å gjøre framover. Kunstig intelligens-teknologien gjør sprang som utfordrer måten vi tenker på forholdet mellom mennesker og teknologien vi utvikler.

Utfordringene vil være både spesifikke og generelle. ChatGPTs evner som skolelys har allerede utløst en gryende debatt om behov for endring i vurderingsformer. Må det bli færre skriftlige besvarelser, og mer muntlige, praktiske eksamensoppgaver fra nå av?

Generelle utfordringer var ChatGPT i ferd med å spy ut i hopetall for meg, før tjenesten krasjet igjen og igjen. Den forsøkte altså å skrive en kommentarartikkel i Dagbladet, og hadde en rekke gode poenger. Jeg begynte å notere, og siterer her fritt:

Kunstig intelligens kan forsterke fordommer fordi den bygger på eksisterende data og mønstre. Hvis KI brukes til rekruttering kan den dermed bygge videre på skjevheter i stedet for å bryte dem.

Arbeidsplasser kan forsvinne fordi prosesser automatiseres. Dette kan skape arbeidsløshet, økte forskjeller og sosial uro. Katastrofescenariet stopper her, men det er ikke vanskelig å se for seg hvordan ChatGPT kunne utbrodert videre.

ChatGPT hadde flere innvendinger mot kunstig intelligens, altså mot seg selv:

Vi kan få mer problematisk overvåkning. Kunstig intelligens samler data for å kunne virke bedre. Innsamlingen kan gå på bekostning av personvern.

Vi kan bli mindre empatiske. Ved å forholde oss til data i stedet for mennesker kan vi bli mindre tilbøyelige til å ta hensyn til følelser hos andre mennesker.

Kunstig intelligens kan også misbrukes til ondsinnede formål, minnet ChatGPT meg om, og advarte i detalj: Teknologien kan brukes til å spre desinformasjon og manipulere folk i sosiale medier, og den kan gjøre datainnbrudd og stjele sensitive opplysninger.

Rett etterpå krasjet ChatGPT.

Jeg forsøkte å «bestille» kommentaren gjentatte ganger, og det samme gjentok seg hver gang. Når Chat GPT kom langt nok ned i rekken av resonnementer, og så ut til å gå inn for landing med en konklusjon, stoppet det opp.

Skjermen, som var fylt med lekre argumenter sortert i ryddige avsnitt, ble blank - bortsett fra en tekst i rødt:

«LOAD FAILED».

Jeg er ikke i nærheten av å være dataingeniør, så jeg skal være forsiktig med å spekulere rundt hvorfor tjenesten krasjet. Kanskje var det bare en svikt hos ChatGPT akkurat denne mandags formiddagen.

Jeg kan likevel ikke helt dy meg. Jeg er tross alt bare et menneske. Derfor er det også på sin plass med en advarsel: Denne teorien er kokt ihop av en menneskelig intelligens – min egen – med langt mer begrenset hukommelse og kunnskap enn avanserte KI-modeller.

Likevel, her går: En forskningsgruppe fra Meta, Facebooks morselskap, lot nylig en kunstig intelligens spille et strategispill kalt Diplomacy. Det likner litt på Risk, og skiller seg altså tydelig fra spill som sjakk og backgammon ved at spillerne må samhandle med flere andre motspillere.

Forsøket viste at den kunstige intelligensen ble blant de 10 prosent beste hver eneste gang. Men den vant aldri. Hvorfor?

Forsøket gir ikke noe definitivt svar på det, men indikerer en mulig forklaring: Den kunstige intelligensen spilte ærlig og rettferdig. Den gjorde så godt den kunne, men manipulerte aldri. Den gjorde aldri det vi mennesker kan finne på: Å stikke kniven i ryggen på motspilleren vår for å vinne spillet.

Her ligger det en viktig innsikt, og – kanskje – en forklaring på hvorfor ChatGTP ikke klarte å lage en konklusjon på kommentaren om kunstig intelligens.

En konklusjon er gjerne en slags nyanserende, balansert oppsummering. Det så ut til at ChatGPT forsøkte å gi seg i kast med dette før den krasjet.Kanskje fant den ut at det var for vanskelig å lage en kortfattet og beroligende oppsummering på denne kompliserte problemstillingen, og dermed lot det være.

Lærdommen er uansett klar, og forhåpentligvis betryggende for Dagbladets leserne: Vi må fortsette å skrive kommentarene våre selv.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer