Jeg har bodd i Norge i snart tre år etter et langt arbeidsopphold i Storbritannia. Jeg visste at det kom til å bli vanskelig å få jobb i Norge etter å ha jobbet i utlandet siden jeg var 23 år, men jeg var optimistisk og tenkte at det kanskje kom til å ta et år. Det var snart tre år siden, så min optimisme er som mine Engelske venner sier «at an all time low»

Jeg har søkt på absolutt alt jeg er kvalifisert for og er nå på stadiet der jeg faktisk tar hva som helst bare jeg får en jobb.

I Norge legges det stor vekt på ansiennitet, så dersom du søker på jobber der arbeidsgiver egentlig vil ha folk på minstelønn, så vil de ikke ha noen med lang arbeidserfaring som meg, for da må de betale meg mer enn en person på 20 år med liten ansiennitet. Men jeg bryr meg ikke om du betaler meg 160 kroner i timen eller 100 kroner, så lenge jeg kommer meg ut i jobb.

I media leser jeg daglig om yngre mennesker som klager over hvor vanskelig det er å få jobb i disse coronatider, men for meg har det vært vanskelig siden begynnelsen av 2018. Det hjelper selvsagt ikke at jeg er 56 år, Når du er såpass oppi alderen så sliter du uansett med å få jobb og det har vist seg at med en allsidig bakgrunn innen handel og kontor, så er det svært få åpninger.