KOMMENTARER

Glasgow:

Er klimatoppmøtet egentlig meningsløst?

Det er utsolgt for hodepinetabletter på klimatoppmøtet i Glasgow. Ryktet om klimatoppmøtets død er likevel høyst overdrevet.

KLIMA-MASKORAMA: Klimatoppmøtet i Glasgow går inn i sine siste, avgjørende dager. Her er aktivister utenfor maskert som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Nederlands statsminister Mark Rutte, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: Kenzo TRIBOUILLARD/AFP/NTB
KLIMA-MASKORAMA: Klimatoppmøtet i Glasgow går inn i sine siste, avgjørende dager. Her er aktivister utenfor maskert som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Nederlands statsminister Mark Rutte, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: Kenzo TRIBOUILLARD/AFP/NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

GLASGOW (Dagbladet): 40 000 delegater. To uker her i Glasgow, med flere lange forberedende møter mellom forhandlerne i forkant. For ikke å snakke om logistikken: To ID-sjekker på veien inn på konferansesenteret, og i tillegg en tredje med sikkerhetskontroll og gjennomlysing av vesker og bager. Nye coronatester hver dag som skal registreres digitalt, en app som skal lastes ned, og et utall skjemaer som skal fylles inn. Noen av skjemaene skal selvfølgelig glemmes, slik at en må starte forhandlinger om å komme inn på forhandlingene. Til det 26. klimatoppmøtet i rekken.

Er alt dette nær sagt forgjeves? Kunne vi alle sammen like godt blitt hjemme og sluppet dette marerittet? Det er utsolgt for hodepinetabletter på kiosken inne på konferanseområdet.

KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hvis vi skal tro Erik Solheim, tidligere SV-leder, miljøvern- og utviklingsminister – og tidligere leder av FNs miljøprogram – er det nærmest slik. Til NRKs «Urix» forrige helg uttalte han at det ikke er så farlig om klimatoppmøtet ikke kommer fram til et godt resultat. I en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag utdyper han. Nå er det møtet mellom politikk og næringsliv som er hovedarena i klimakampen, ikke diplomatenes arbeid på klimatoppmøtene.

Et raskt blikk på utkastet til slutterklæring for toppmøtet, som ble sluppet tidlig onsdag morgen etter en lang natt med forhandlinger, viser hvorfor Solheim bommer. Han er faktisk helt på jordet.

UTSPILL: Erik Solheim er tidligere SV-leder, minister og leder for FNs miljøprogram. Foto: Fabrice COFFRINI / AFP / NTB
UTSPILL: Erik Solheim er tidligere SV-leder, minister og leder for FNs miljøprogram. Foto: Fabrice COFFRINI / AFP / NTB Vis mer

Dramaet er betydelig. Utkastet viser at skruen strammes til. Det bes om at alle land styrker sine utslippsmål for 2030 i tråd med målene i Paris-avtalen, og setter frist til utgangen av 2022 med å melde dem inn. Dette peker rett tilbake på en ny beregning som organisasjonen Climate Action Tracker (CAT) la fram på klimatoppmøtet tirsdag. Den beregningen helte kaldt vann i årene på de som slo seg til ro med at de nye innmeldte forpliktelsene til kutt i begynnelsen av møtet kunne stoppe oppvarmingen på 1,8 grader. CAT så helt spesifikt på målene som var meldt inn for 2030, og så dermed at disse styrte mot 2,4 graders oppvarming.

Den forskjellen er betydelig. Å styre mot 2,4 grader er å si farvel til lavereliggende øystater, og styre mot farlige vippepunkter som kan føre kloden inn i selvforsterkende, ukontrollert oppvarming.

For første gang oppfordrer også FNs klimaavtale til å fase ut kull, og til å slutte med subsidier av fossile brensler. Ny leting etter olje, kull og gass, som Det internasjonale energibyrået har sagt vi ikke trenger mer av dersom vi skal holde oss innenfor 1,5 grader, er ikke nevnt. Utkastet viser likevel at det begynner å brenne under føttene til fossilprodusenter.

I tillegg lyste en stor konfliktsak fram fra avtaleteksten. Utviklingslandene mener den er alt for svak når det gjelder å forplikte industrialiserte land til å betale for klimabistand. Dette er en av pilarene i klimasamarbeidet, og selve hovedmotivasjon for en rekke av verdens land til å møte opp her i det hele tatt. En stor del av verden har nesten ikke sluppet ut klimagasser, men får nå likevel føle konsekvensene. For at disse skal være villige til å forplikte seg til å gå mot null utslipp og ha evne til å redusere skadene klimaendringene allerede påfører dem, krever de – og trenger de – penger fra ressurssterke land.

Dette henger tett sammen med det Espen Barth Eide, vår egen klimaminister, sitter midt oppi. Sammen med Singapore leder Norge arbeidet med å få til en «regelbok» for det internasjonale klimasamarbeidet: Den såkalte artikkel 6.

EU og USA er blant de som presser på for at disse reglene skal strammes inn, blant annet slik at utslippskutt kan måles og kontrolleres i en gjennomsiktig prosess. Dette er det lite appetitt på så lenge løftene om klimabistand er slappe.

Kjedelige teknikaliteter! Kanskje, men det handler om liv og død. Forhandlingene de neste dagene kan gå to veier: Enten forplikter EU og USA seg sterkere til å øke klimabistand, slik at sjansene for å få til en bedre regelbok øker. Det andre alternativet er en nedadgående spiral som kan føre til at utviklingsland mister lysten til å være med videre – og i ytterste konsekvens trekker seg fra hele systemet.

Observasjonen om at næringslivet spiller en helt annen rolle enn før, er riktig. Klimatoppmøtet er nå like mye en messearena for alle verdens bedrifter som vil vise fram sine klimasmarte løsninger og produkter – og dermed tiltrekke seg kunder, investorer og politiske støttespillere.

Likevel. Uten at det internasjonale samarbeidet fungerer, forsvinner fundamentet for alle andre skritt framover: Tillit til at alle er med, og at ingen sniker seg unna og ødelegger for alle andre. Atmosfæren er felles. Å få 197 land til å henge med videre er en spektakulær øvelse, og fortsatt klimakampens hovedarena. Det er håp: Med-delegater deler for eksempel på de utsolgte hodepinetablettene.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer