I hele mitt yrkesaktive liv som prest har jeg kjempet mot religiøs sekterisme og fanatisme. Jeg har sett hvordan religiøse sekter i egne øyne representerer den eneste riktige sannhet – og hvordan fanatismen ofte særpreges av ekstreme meninger.

Et annet typisk trekk ved de religiøse sektene er forkynnelsen av fortapelse og endetid. Dommedagsprofetene har funnet sitt hjem i den religiøse sekterismen og skremslene om helvete og evig pine er sektenes evangelium.

De fleste sekter er utrolig ekskluderende og lite tolerante overfor annerledes troende. Sektenes ledere opphøyer seg gjerne til sannhets-guruer som fordømmer alle avvikende meninger og holdninger.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har elementer i seg som minner meg mye om en religiøs og fanatisk sekt. Det virker som at MDG alene eier sannheten om klima- og miljøsaken i vår tid. Budskapet er ekstremt og ensidig med kamp mot blant annet kjøttforbruk, bensin- og dieselbiler, økonomisk vekst, flyreiser og fortsatt olje- og gassaktivitet. De bryr seg lite om hva folket mener, men trumfer igjennom eksempelvis sykkelveier i Oslo mot bydelenes ønsker.