KOMMENTARER

Er regjeringen i ferd med å falle?

Vil Europa falle, eller er det noen andre som er på vei mot undergangen, spør Geir Ramnefjell.

ALLIANSE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) etter den muntlige spørretimen på Stortinget i Oslo onsdag denne uka. Statsministerens rådgiver, Kristoffer Thoner, i forgrunnen. Foto: Javad Parsa / NTB
ALLIANSE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) etter den muntlige spørretimen på Stortinget i Oslo onsdag denne uka. Statsministerens rådgiver, Kristoffer Thoner, i forgrunnen. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Senterpartiets nestleder og urokråke Ola Borten Moe har skapt overskrifter igjen.

Hans Facebook-innlegg med nedsabling av hydrogen, publisert samme dag som regjeringen lanserte flere nye hydrogenprosjekter, ble en større sak enn han hadde regnet med, påsto han. Og beklaget.

Et arbeidsuhell? Den som måtte tro på bortforklaringen kan lese kronikken hans hos NRK denne uka, under den dystopiske tittelen: «Er Europa i ferd med å falle?»

I korte trekk beskriver Borten Moe en utvikling der Europa vil fortsette å slite med energifattigdom, mister konkurranseevne og vekstkraft, og hvor USA og Kina ender opp som vinnere.

Han kan få rett, men ikke hvis Ap-statsrådene i hans egen regjering lykkes med det de prøver på i samarbeid med EU.

Undergangsfortellingen fra Borten Moes skrivebord slår beina under grunnlaget for politikken som regjeringen han sitter i jobber for.

I fjor dannet regjeringens politiske motstandere i strømpolitikken en «alternativ energikommisjon». Men hvem trenger fiender når regjeringen har sin egen, interne «alternative framtidskommisjon» i Ola Borten Moe?

Var kronikken også et arbeidsuhell, eller bare litt uforpliktende høyttenkning? Ola Borten Moe signerte den som nestleder i Senterpartiet, ikke som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen. Dét var nok ikke en glipp.

Borten Moes utspill er naturligvis helt kalkulert, og uttrykk for en grunnleggende splittelse i regjeringen. Splittelsen stikker dypt – langt bakover i historien. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært motpoler i europapolitikken i mange tiår.

Under den rødgrønne regjeringen (2005-2013) var ikke dette et like stort problem, men tidene har endret seg. Det skjønner utenriks-strategen Støre, og vi så det fra start; nesten alt som har med utenriks, klima, energi og næring å gjøre, er plassert under Ap-styre i regjeringen.

Fra de overtok har Støre og sentrale Ap-statsråder løpt ut av startblokkene i full fart i retning Brussel. Aktiviteten skyldes ikke bare økt behov for samarbeid og koordinering etter utbruddet av krigen i Ukraina. Invasjonen og energikrisa har satt fart i en utvikling som allerede var i gang.

I klimapolitikken er Norge blitt stadig tettere knyttet til Europa, med forpliktende samarbeid. I forlengelsen av dette er norsk energipolitikk og næringspolitikk - hele omstillingen av økonomien, stadig tettere sammenvevd med våre europeiske naboer.

Det økte konfliktnivået i verden, den nye geopolitiske situasjonen, er nå i ferd med å føre oss inn i et skjebnefellesskap med resten av Europa. Globalisering blir til regionalisering. Norge må hekte seg på EU for å håpe å unngå å bli stående utenfor når EU, USA og Kina kjemper om ressurser og bygger handelshindre.

SAMHOLD: Statsminister Jonas Gahr Støre viser støtte til ukrainerne under årets nyttårstale. Video: NRK. Vis mer

I næringsminister Jan Christian Vestres favoritt-brosjyre, regjeringens «Veikart for grønt industriløft», finner vi også signaturen til Ola Borten Moe. Han har dermed signert på at «Norge skal utvikle en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp, og bidra til å utvikle hydrogenmarkedet i Europa.»

Vil Ola Borten Moe være med på ferden mot Europas fall?

Signaturen, sammen med hans interne protester denne uka, kan leses som et uttrykk for avmakt.

Det kan også tolkes som en posisjonering. Det nærmer seg valgkamp. Det gjelder å formidle at hans fløy av Senterpartiet har en helt annen plan for Norge.

Det gir helt konkrete utslag: Ap vil knytte seg tettere opp mot det som tidsskriftet The Economist i en fyldig reportasje i siste nummer beskriver som «Europas siste mulighet til å beholde sin geopolitiske styrke» – utvikling av havvind i Nordsjøbassenget, med tilhørende industri og næringsutvikling. Det vil kunne flytte det økonomiske tyngdepunktet i Europa nordover, skriver The Economist.

Senterpartiet har forsøkt å kjempe imot dette i regjering, ved å motsette seg utveksling av kraft til utlandet fra havvindprosjektene. Ikke så rart, hvis de ser et Europa på vei mot undergangen. For Ap-kolleger i regjeringen vil motstanden kunne oppfattes som at Sp vil at Europa skal falle. Og i så fall rive Norge med seg i fallet.

Ap og Sp har rett og slett helt forskjellige tanker om hva slags Norge og Europa vi skal ha i 2030, 2040 og 2050.

Da kan en spørre seg: Er det egentlig så lurt at disse to partiene – sammen – skal stake ut kursen for landet de neste åra, helt fram til 2025 eller 2029? Om det ikke vil være ødeleggende for landet, så vil det være ødeleggende for Ap og Sp.

Det er ikke enkelt å vite om Europa vil takle krisene. Det er uansett mye større sannsynlighet for at regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp vil falle først.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer