KOMMENTARER

Er vi verdens mest utakknemlige folk?

Nå går alt så mye bedre, og likevel vil vi bytte ut Erna Solberg. Det er ikke så mystisk som det høres ut, skriver Geir Ramnefjell.

OPP OG UT: Erna Solberg (H) og resten av regjeringen kan være på vei ut av kontorene i en økonomisk oppgangstid. Foto: Hanna Johre / NTB
OPP OG UT: Erna Solberg (H) og resten av regjeringen kan være på vei ut av kontorene i en økonomisk oppgangstid. Foto: Hanna Johre / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Statsminister Erna Solberg så ut til å kose seg. Hun hadde innkalt pressekorpset, som for tida er stimlet sammen i Arendalsuka, og presenterte tall og statistikk. De viste hvordan «pilene peker oppover, ikke nedover». Hun hadde satt av en hel halvtime, og la inn syrlige stikk. Hun ville ta ta seg god tid i denne makroøkonomiske gjennomgangen, «vel vitende om at dere vil stille meg spørsmål om helt andre ting etterpå».

Joda, sånn ble det.

La oss derfor være litt hyggelige og utforske disset tallene. Og la oss se litt nærmere på dette merkelige: Landet går nå så meget bedre, som det heter i Høyre, samtidig som dagens regjering ser ut til å måtte pakke sakene etter valget 13. september.

Norge topper mange rangeringer. Vi scorer til og med høyest i en rangering av ulike lands håndtering av coronakrisen.

Er vi nordmenn i tillegg verdens mest utakknemlige folkeferd?

FORMUESSKATT: Statsminister Erna Solberg mener formuesskattdebatten tar for mye plass 16. august 2021. Video: Vegard Krüger / Reporter: Kjetil Kjær Andersland Vis mer

Her er de sentrale fakta som Erna Solberg listet opp: Den økonomiske innhentingen i landet etter pandemien går raskere enn regjeringen hadde forestilt seg. Antallet arbeidsledige har sunket betydelig, selv om det fortsatt er 20 000 flere helt arbeidsledige nå enn før pandemien. Etterspørselen etter arbeidskraft er høy. Investeringene har holdt seg bedre enn under tidligere tilbakeslag, og lønnsomheten er god. Det er rekordvekst i nye foretak og børsnoteringer. I tillegg har husholdningene spart mye penger under pandemien, slik at privat konsum framover vil være en motor i økonomien.

De gode nyhetene er så mange at man må huske på å trekke pusten mens man ramser dem opp.

På toppen av det hele har svært få dødd av corona, og vaksinasjonsgraden er høy. Det vil si at det vil bli enklere for Norge å håndtere pandemien framover, enn for mange andre land som sliter med utbredt vaksineskepsis.

Men er det Erna Solberg & co vi skal takke for alt dette?

Regjeringen har styrt landet godt gjennom helsekrisa i pandemien. Den var riktignok dårlig forberedt, slik Koronakommisjonens rapport har vist.

Nordmenn retter nok likevel det meste av takken mot systemet, ikke regjeringen. Systemet består i dette tilfellet av et solid, offentlig finansiert helsevesen, gode velferdsordninger og tillit til at myndighetene sprøyter trygge vaksiner inn i armene våre. Det er dette vi priser oss lykkelige over, ikke tanken på fritt behandlingsvalg eller andre helsepolitiske temaer som Høyre nå forsøker å løfte inn i valgkampen.

Når det gjelder økonomien er det enda vanskeligere for Erna Solberg å ta æren.

Skyhøy offentlig pengebruk har i mange av verdens land gitt økonomien en voldsom stimulans gjennom coronaperioden. Vi i Norge har vært ekstra heldige som slipper å finansiere pengeinnsprøytingen med låneopptak på grunn av oljefondet, men det er en heilnorsk støtpute som (nesten) alle norske partier har villet sørge for. Den lave renten har bidratt til å stimulere økonomier overalt i hele verden. Norsk konkurranseevne er styrket, men det skyldes i stor grad lavere kronekurs.

Nordmenn er ikke nødvendigvis kravstore. I alle fall ikke mer enn vi har rett til å være.

I et så velfungerende samfunn som vårt er det ikke unaturlig at mye går bedre enn andre steder, også i en krisetid.

Faktisk er det noe som taler til Erna Solbergs ulempe i all denne suksessen. Og som trolig bidrar sterkt til motstandernes suksess i valgkampen. Professor i økonomisk historie, Einar Lie, poengterte det presist i Aftenposten denne helga. Kriser pleier å utjevne forskjeller, mens denne pandemien gjør det stikk motsatte. Han omtaler en sammenlikning som har vært brukt i historiefaget, en variant av «apokalypsens fire ryttere»: Kriger, revolusjoner, statskollapser og epidemier. Opp gjennom historien har de både spist opp formuer, og ført til jevnere fordeling av ressurser i samfunnet.

Ikke nå. Denne gang har ikke bare arbeidstakere, men også risikosøkende kapitalister, blitt reddet av staten. Ulikhetene har økt, på toppen av en samfunnsutvikling de siste tiårene som har pekt i samme retning. Det passer godt inn i opposisjonens valgkampbudskap.

Det går kanskje litt for bra, for noen, i Erna Solbergs Norge.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer