KOMMENTARER

Erdogan må tas på alvor

Tyrkia truer med å blokkere Finlands og Sveriges inntreden i Nato. Landets president har ikke for vane å gi seg.

MEDLEM I 70 ÅR: Tyrkia har vært med i Nato helt siden 1952. Her taler president Recep Tayyip Erdogan under NATO-toppmøtet i Brussel i mars i år . Foto: REUTERS/Gonzalo Fuentes/NTB Scanpix
MEDLEM I 70 ÅR: Tyrkia har vært med i Nato helt siden 1952. Her taler president Recep Tayyip Erdogan under NATO-toppmøtet i Brussel i mars i år . Foto: REUTERS/Gonzalo Fuentes/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Recep Tayyip Erdogan har hatt for vane å skape overskrifter i medier verden over. Nå er han i gang igjen.

Sist fredag sa han at Tyrkia ikke ser positivt på at Finland og Sverige om kort tid trolig blir medlemmer av Nato. Da presidenten ikke fikk noen positiv tilbakemelding på dette utspillet, skjerpet han retorikken. Søndag gjorde han det klart at Tyrkia overhodet ikke vil akseptere de to nordiske landene i den vestlige forsvarsalliansen.

Det er Russlands invasjon og krig i Ukraina som har fått svensker og finner til å vende seg mot NATO. Begge landene føler sin sikkerhet truet på grunn av sin nabo i øst.

- EHM: Ursula Von Der Leyen fikk ikke stol egen stol da hun skulle i møte med Tyrkias president Recep Erdoğan. Video: AP. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Forholdet til Russlands president Vladimir Putin er en av årsakene til Erdogans NATO-utspill. Russland og Tyrkia har etter noen turbulenser tidligere hatt et relativt greit forhold. Tyrkia har også – uten særlig suksess – prøvd å mekle mellom russerne og ukrainerne.

Erdogan føler nok han må sende russerne et signal om at han ser Putin som en slags venn. Den russiske presidenten er rasende over Sveriges og Finlands søknad om Nato-medlemskap, men har ikke fått noen internasjonal støtte. Spesielt er det sårt for Russland at Finland, som i hele etterkrigstida har hatt en «prorussisk» nøytralitetspolitikk, nå går over til fienden.

De siste dagers tyrkiske utspill blir trolig tatt godt imot i Kreml. For Erdogan dreier dette seg også om mer enn Finland og Sverige. I 2020 var det krig mellom Armenia og Aserbajdsjan. Putin støttet Armenia, Erdogan Aserbajdsjan. Utrolig nok overlevde forholdet mellom herskerne i Kreml og Istanbul, men disse alliansene kan true framtidige relasjoner. For Erdogan gjelder det å ha så få konfliktpunkter med russerne som mulig. Det er kanskje også en av årsakene til at det nå pågår «forhandlinger» mellom Tyrkia og Armenia for å minske spenningen mellom de to landene.

Geopolitisk spiller det ingen rolle for Tyrkia om Finland og Sverige blir medlemmer av Nato. Men det gjør det politisk.

Spesielt Sverige har ofte inntatt en antityrkisk linje og har latt kurdiske flyktninger som støtter Det kurdiske arbeiderparti (PKK) få operere relativt fritt i landet. Svenskene har også støttet den kurdiske YPG-militsen i Syria som med PKKs hjelp kjemper mot tyrkiske soldater i den nordlige delen av landet.

I Sverige fins også et kurdisk fotballag, Dalakurd FF fra Uppsala. I 2018 spilte laget i Allsvenskan, Sveriges øverste divisjon.

For tyrkerne er PKK terrorister og kurdere generelt «medterrorister». Derfor er et av kravene Erdogan nå stiller for å støtte Finlands og Sveriges inntreden i Nato at de slutter å støtte PKK og deres tilhengere. Med terrorister mener også Erdogan tilhengere av den religiøse og politiske lederen Fethullah Gülen, som tidligere var presidentens allierte og støttespiller, men som etter det mislykkede kuppforsøket mot ham i 2016 ble utpekt som den hovedskyldige. Gülen lever nå i eksil i USA.

Erdogan vil også ha slutt på den svenske og finske våpenembargoen som ble innført da Tyrkia invaderte Nord-Syria i 2019. Han vil også ha klare sikkerhetsgarantier fra de to landene. Hva disse garantiene eventuelt skulle gå ut på, synes ikke å være helt klart.

Både Sverige og Finland har sendt delegasjoner til Ankara for å snakke med tyrkiske myndigheter, men Erdogan har sagt at han ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det blir trolig ingen løsning på denne konflikten uten at Nato-landene, spesielt USA, deltar.

Hvordan man kan finne en løsning før Nato-toppmøtet 30. juni er i dag et åpent spørsmål. For land med menneskerettighetstradisjoner som Sverige er det helt utelukket at landet skal forby PKK-aktivitet. Men samtidig står det om svensk sikkerhet, så alle muligheter for et slags kompromiss vil nok bli vurdert.

Og kanskje kan USA komme svenskene og finnene til hjelp. Tyrkia har ønsket seg amerikanske F-35 jagerfly, noe de ennå ikke har fått. De har også ønsket seg Fethullah Gülen utlevert. Hittil har amerikanerne sagt at noe slikt er helt uakseptabelt, men i realpolitikkens verden kan det meste gå an.

Én ting er i hvert fall sikkert. Recep Tayyip Erdogan er ikke mannen som hopper opp som en løve og faller ned som en skinnfell. Trolig er utspillene hans om Nato også ment til innvortes bruk, i et land der økonomien går svært dårlig og presidentens popularitet synker. Det gjør det enda vanskeligere å akseptere et nederlag i Finland-Sverige-saken.

At de to nordiske landene ikke blir Nato-medlemmer, er lite sannsynlig. Like lite trolig er det at Tyrkia forlater Nato. Men det kommer nok til å bli dramatiske dager før stridsøksa er begravd.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer