KOMMENTARER

Regjeringens karakterbok 2020:

Erna er stjerna som daler

Erna Solbergs regjering fungerer bedre uten Frp. Men de gode tonene er lyden av regjeringens svanesang.

NED I SKJUL: Statsminister Erna Solbergs regjering har fungert bedre i 2020 enn tidligere år. Men hun mangler en plan for et troverdig flertall etter valget. Foto: Jil Yngland / NTB
NED I SKJUL: Statsminister Erna Solbergs regjering har fungert bedre i 2020 enn tidligere år. Men hun mangler en plan for et troverdig flertall etter valget. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Annerledesåret 2020 byr på mange paradokser. Erna Solbergs skjebne er intet unntak. Da Frp gikk ut av regjeringen i januar fordi Norge bestemte seg for å ta imot en norsk IS-mor og det lille barnet hennes, var det et enormt nederlag for Solberg. Samtidig har den regjeringen hun ble sittende igjen med, i praksis en sentrum/høyre-regjering, fungert langt bedre uten Frp med på laget. Den innebygde motsetningen er blitt mindre.

I mai skrev jeg en kommentar om at Frp har trukket det store politiske taperloddet i 2020. Hadde de blitt sittende, ville de hatt sentrale plasser i regjeringen. I stedet har de måttet se på at Ernas nye, trimmede mannskap har håndtert pandemien på en god måte. Selv har de hatt problemer med å markere seg og vokse på meningsmålingene, slik planen var. Når Dagbladet i dag gir sin vurdering av regjeringen, med tilhørende terningkast, har vi endt opp med et snitt som ligger litt høyere enn det som har vært vanlig de siste åra - en blank firer. Det er nok ikke tilfeldig.

Det er kanskje en dristig påstand, men det er naturlig å tenke seg at dagens regjering har vært bedre rustet til å håndtere coronakrisen enn dersom Frp hadde vært involvert. En altomfattende krise, med stadig nye problemstillinger, der smittetallene har gått opp og ned, hvor nært samarbeid med helsemyndigheter har vært avgjørende - det krever en dynamisk ledelse. Det er lettere å tilpasse politikken og tilnærmingen når de politiske avstandene internt i regjeringen er kortere.

Budsjett og krisepakker har selvsagt regjeringen måttet hente flertall til i Stortinget, og alltid med Frp på laget. Hovedgrep og retning har likevel en mer kompakt regjering kunnet sette selv.

Dessuten har den kunnet lande noen viktige saker som har vært vanskelige å få Frp med på, som karbonfangs- og lagringsprosjektet «Langskip», og et grep for innstramming i den vanvittige pengebruken i Nasjonal transportplan.

Det blir god stemning når den brysomme gjesten forlater festen. For regjeringens del har det likevel vært korte blaff av glede. De må stadig møtes til den klamme gjenforeningsfesten. Smilene satt ikke så løst da budsjettenigheten ble presentert i Stortinget for noen uker siden. Siv Jensen kjeftet ut de tre partilederne foran pressekorpset.

Der og da ble det tydelig at Erna Solbergs borgerlige flertallsdrøm ser ut til å være over. Det er nok tungt for statsministeren, som nærmest har sverget på at det aldri igjen skal være et borgerlig flertall i Stortinget, uten at resulterer i en borgerlig regjering. Et Frp som i mange år ble holdt utenfor det gode, borgerlige selskap har nemlig sørget for det i flere perioder. Erna ville bryte denne forbannelsen.

Nå er det likevel vanskelig å se hvordan hun skal kunne stable et flertallsgrunnlag på beina etter valget neste høst.

Den viktigste grunnen er selvsagt at det per nå ser det ut til at opposisjonen får flertall. For å hente inn igjen flertallet må de borgerlige klare å punktere varmluftsballongen som Senterpartiet nå flyr høyt med. Selv da blir det vanskelig.

Frp har sagt klart og tydelig at det er uaktuelt å sitte i en ny regjering sammen med KrF og Venstre. I så fall må Erna hive ut Venstre og KrF, og erstatte dem med Frp. Det vil hun neppe gjøre. Hennes strategi har vært å la døra stå åpen for alle som vil inn i varmen. Frp har tross alt selv valgt å gå ut.

Hvis det blir borgerlig flertall på Stortinget etter valget, må Frp dermed velge mellom tre dårlige alternativer: Å gå inn i en regjering som de egentlig har sagt at de ikke vil delta i, å støtte en regjering de selv ikke er medlem av - eller overlate roret til venstresida. Alle tre vil innebære brudd på partiets prinsipper. De lever faktisk allerede i en selvmotsigelse. Frp støtter nå en regjering som de ikke er del av, selv om partiet egentlig har bestemt at de ikke vil gjøre det.

Det kan være aldri så harmonisk i regjeringen. Borgerlig side slipper uansett ikke unna å måtte forholde seg til Frp.

Blir det flertall for opposisjonen, må det såkalt rødgrønt kaos til for at Erna skal kunne manøvrere seg til statsministerjobben. Så heldig er Erna Solberg neppe. Kaoset på hennes egen banehalvdel er dessuten minst like stort.

Det kan virke paradoksalt at Erna Solberg trolig mister jobben som statsminister etter valget, når hun tross alt fortsatt er ganske populær. Slik var det med Jens Stoltenberg også, da det rødgrønne flertallet glapp ved valget i 2013. Det er ikke den personlige oppslutningen det står på, begge to har vist seg som svært kompetente statsministere. Det er regjeringsslitasjen som har meldt seg. For Erna Solberg sleit det seg egentlig allerede da Frp gikk ut i januar. Det vi har sett etterpå, har egentlig vært en svanesang.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer