KOMMENTARER

IS-kvinnen:

Erna stoppet returen

Vanligvis holder politikere seg unna enkeltsaker. Med kvinnene som dro til Syria, er det motsatt.

SKREV BREV: Tiltaltes tidligere advokat fikk et brev fra statsministeren. Erna Solberg skrev at regjeringen hadde forståelse for at dette var en krevende situasjon, men at den ikke hadde noen enkel løsning. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SKREV BREV: Tiltaltes tidligere advokat fikk et brev fra statsministeren. Erna Solberg skrev at regjeringen hadde forståelse for at dette var en krevende situasjon, men at den ikke hadde noen enkel løsning. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Politikere holder vanligvis en armlengdes avstand til saksbehandling i embetsverket og vegrer seg for å kommentere enkeltsaker. Det er det gode grunner til. Stortinget skal lage lover og regjeringen skal utøve overordnet makt over embetsverket – som igjen skal drive saksbehandling. I asylsaker praktiserer de fleste politikere denne regelen strengt. Hvis enkeltskjebner ikke tåler møtet med systemet, er det systemet som må endres politisk.

I den betente situasjonen rundt de norske kvinnene og barna i flyktningleiren al-Hol i Syria er situasjonen motsatt. Embetsverket var klare til å bistå de nå tiltalte IS-kvinnen i Oslo tingrett, men partipolitisk strid internt i regjeringen gjorde det umulig. Onsdag kom det også fram i retten hvordan statsminister Erna Solberg personlig involverte seg i saken.

Denne uka har vitner og avspilte lydopptak i rettssaken mot den terrortiltalte kvinnen kastet nytt lys over kontakten hun hadde med hjemlandet mens hun var i Syria. 30-åringens omtale av tilværelsen på telefon til venninner i Norge kan ha bidratt til at flere av dem valgte å reise etter. Men bevisførselen viser også tydelig at hun har kjempet en desperat kamp for å komme hjem.

Venninner har fortalt i retten at tiltalte ønsket å komme hjem.

– Jeg fikk inntrykk av at hun angret nesten med en gang hun ankom Syria. Det var ikke på noen måte slik hun hadde forventet. Jeg tror hun egentlig så for seg at det skulle bli romantisk, at hun skulle på en slags bryllupsreise. Men han var ute hele tiden, og hun satt hjemme og kjedet seg, sa en venninne i retten.

Til andre har IS-kvinnen altså kommet med andre signaler, og i retten torsdag fikk vi høre avlyttede telefonsamtaler der hun sier at hun har det «kjempebra».

De sterkeste øyeblikkene i rettssaken så langt har vært vitnemålene fra nær familie. Fortvilte fedre har fortalt om å miste sine barn til islamismen. De forsøkte å stoppe dem, og ønsket dem hjem da de dro. Den tiltalte har sittet med bøyd hode og lommetørkle mens faren og svigerfaren har forklart seg.

– Jeg skiller mellom min sønn Bastian og den radikaliserte muslimen «Sheik Mohammed», som han begynte å kalle seg selv, sa Vásquez's far i retten onsdag.

Både han og den tiltalte kvinnens far og søster fortalte at IS-kvinnen tidlig sa til dem at hun ville hjem til Norge. Etter at ektemannen døde, øynet hun håp. Han kunne ikke lenger stoppe henne.

Da ble advokat Bjørn Nærum involvert. Han jobbet for å finne mulige veier ut av Syria, via både formelle og uformelle kanaler. IS-kvinnen ville hjem for enhver pris, og var klar til å melde seg for politiet og ta sin straff om nødvendig. Men hun satt fast i IS-kontrollert område. Ambassaden i Tyrkia bekreftet til advokaten i mai 2015 at de kunne hjelpe henne - hvis hun klarte å komme seg til grensa mellom Syria og Tyrkia. Men kvinner kunne ikke reise alene gjennom kalifatet, og alle hun ba om hjelp avslo. Krigen raste videre, og tiltalte giftet seg på nytt både en to ganger.

For familien hjemme i Norge var situasjonen hjerteskjærende. Svigerfaren fortalte i retten hvordan de fryktet at barnebarnet ville dø, etter at kvinnen fortalte dem at sønnen hadde en alvorlig diagnose. Flere ganger øynet både de og tiltalte håp om hjemreise, like mange ganger ble håpet knust.

Baghouz var den siste byen IS kontrollerte, og da denne falt ble kvinner og barn derfra fraktet til flyktningleirer andre steder. Tidlig i mars 2019 ringte IS-kvinnen hjem og jublet, hun trodde hun var fri. Men ved ankomst til leiren al-Hol ble hun og barna nøye registrert og deretter innesperret.

De kurdiske myndighetene i området har hele tida bedt europeiske stater hente sine borgere hjem. Mange land har vegret seg, fordi hjemvendte fremmedkrigere utgjør en sikkerhetsrisiko i Europa. Mulighetene for å komme seg ut av Syria uten hjelp er minimale. Derfor har også få kvinner kommet hjem.

Tiltaltes muligheter til å reise var også vanskelig fordi barna ikke hadde noen papirer. Advokat Nærum fikk via noen hjelpearbeidere tatt hårprøver og bilder av dem.

– Jeg ber så norske myndigheter om å utstede papirer for barna, slik at vi kan bruke disse til å få dem ut. Det får jeg aldri noe svar på. De sier bare at dette ikke er en enkel sak, fortalte Nærum i sitt vitnemål onsdag.

Han lyktes ikke i å få den lille familien ut av Syria. Men han fikk et brev fra statsministeren. Erna Solberg skrev at regjeringen hadde forståelse for at dette var en krevende situasjon, men at den ikke hadde noen enkel løsning.

– Det var tydelig for meg og alle andre at dette var et partipolitisk spill i regjeringa. Muligheten til å hjelpe er der, men det blir ikke gjort noe fordi det er uenighet, sa Nærum til retten.

Til slutt var det omsider regjeringen som bestemte at kvinnen og barna hennes skulle hentes ut med norsk hjelp, fordi de fryktet for guttens helse. Det var det eneste riktige å gjøre. Saken var likevel så politisk betent at Fremskrittspartiet gikk ut regjeringen, da familien ble hentet til Norge i januar 2020.

Nå er IS-kvinnen der hun hører hjemme: På tiltalebenken i en norsk rettssal. Retten skal bestemme om hun skal dømmes for deltakelse i en terrororganisasjon.

Tilbake i Syria sitter flere norske barn og deres mødre. Også de bør hentes hjem og stilles til ansvar for det de har gjort. Politikerne har laget loven som de kan dømmes etter og systemet som kan hjelpe dem. De burde behandlet dem likt, og hentet hjem alle norske borgere. Det er retten, og ikke politikerne, som bør avgjøre enkeltpersoners skjebne.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer