DEBATT

Coronavaksine

Erna, vi må snakke sammen

Akkurat i det vi kan skimte målstreken der borte, så gjør du løpet om til ultramaraton.

LIVET PÅ VENT: I 426 dager har jeg satt livet mitt på vent, skriver Kristin Bentdal Larsen. Foto: Thea Nygaard.
LIVET PÅ VENT: I 426 dager har jeg satt livet mitt på vent, skriver Kristin Bentdal Larsen. Foto: Thea Nygaard. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Rolig, selvsikker og tydelig står du der, og leverer beskjeden som jeg og flere av vennene mine har ventet på. Vi visste den kom, men vi levde i håpet. Forgjeves. «Dere må vente enda lengre på vaksine. Dere er ikke viktige nok.» Ja, jeg legger ord i munnen på deg, men det er akkurat slik det føles nå. Det føles ut som om vi har løpt maraton det siste året, og i løpet av noen minutter – akkurat i det vi kan skimte målstreken der borte – så gjør du løpet om til ultramaraton. Men ikke for alle deltakere – kun noen få av oss.

Det er ikke oss i trettiårene det går hardest utover, sier du. Jeg beklager, Erna, men det føles ikke slik akkurat nå. I 426 dager har jeg satt livet mitt på vent. I 426 dager har jeg fulgt alle retningslinjer som har endret seg like mange ganger som antall nye gensere jeg har strikket eller planter jeg har fylt leiligheten min med. I 426 dager har jeg sittet på hjemmekontor og begrenset all sosial kontakt. I 426 dager har jeg lagt dating og kjærlighetsjakten på hylla.

Jeg har ikke fått være på kontoret i den nye drømmejobben min, eller i håndballhallen, eller på sene middagsselskaper med venner, og ei heller har jeg fått være på en første date med en kjekk mann. Alt dette har du bedt meg og vennene mine om, mens russen raver rundt, ungdommer fyller idrettshaller, skoler og parker. Og nå skal de prioriteres. Igjen.

Jeg vet at vi ikke skal sette aldersgrupper opp mot hverandre, men når du sier at «mange unge har blitt hardt rammet av tiltakene», så bagatelliserer du alt det andre aldersgrupper har ofret. Besteforeldre har ikke fått møte de nye barnebarna sine, eldre voksne har ikke sett vennepar over annet enn skjerm, og andre voksne har ikke hatt mulighet til å møte sin store kjærlighet.

Du kan ikke glemme alt det alle andre har måttet ofre når du står der og trekker frem én enkelt gruppe, mens du gjør veien enda tyngre og lengre for en annen. Tiltakene har rammet hardt, uansett alder.

BREAKDOWN: Fisken er filetert og forberedelsene er gjort - så skal bålet tennes. Linnea Myhre fikk kjenne på motgang under lørdagens episode av «Kompani Lauritzen». Video: Rød Løper/TV 2 Vis mer

Men jeg husker nyttårstalen din i 2019, Erna. Der var min aldersgruppe viktig, for der ba du oss om å lage barn – for «Norge trenger flere barn», sa du. Hvordan tenker du at vi skal få til det, når du gang etter gang har nedprioritert dem som kan gi Norge flere barn? «Det er jo bare en bagatell og det er jo ikke som at halvannet år er så farlig», tenker du kanskje? Men da skal jeg fortelle deg om alle mine fantastiske single venninner som har måtte ta drastiske og svært økonomisk dyre avgjørelser nå, fordi halvannet år er faktisk ganske kritisk.

Det er kanskje ikke kritisk for deg som allerede har en familie, eller for de på 18, 19 eller 20 år, men for single kvinner i midten av trettiårene kan halvannet år være forskjellen på det livet de alltid har sett for seg eller et liv som ufrivillig barnløs.

«Unnskyld til alle fra 25 til 39 år, men de har mange andre ting å glede seg over i livet», sier du. Takk, jeg kjenner at den unnskyldningen varmer godt her jeg sitter på dag 426 i leiligheten min. Alene

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer