KOMMENTARER

Ernas prosjekt er dødt

Siv Jensen ble lei, og trakk seg. Nå ser Erna Solberg også litt lei ut. Hvem blir i så fall hennes etterfølger som Høyre-leder?

LEI?: Statsminister og partileder i Høyre, Erna Solberg, etter talen til sentralstyret i Høyres hus i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
LEI?: Statsminister og partileder i Høyre, Erna Solberg, etter talen til sentralstyret i Høyres hus i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det var en ting som slo meg da Erna Solberg måtte svare for smittevernbruddet forrige uke på direkten i NRKs «Debatten»: Dette er første gang statsminister Solberg har vært ute på virkelig dypt vann for en feil hun selv har begått. Det har vært massevis av tabber og overtramp Solberg har måttet håndtere de siste sju og et halvt årene, men de har hatt sitt utspring i kollegers handlinger - ikke hennes egne.

Geilo-saken likner altså ikke henne. Bevisstløsheten rundt smittevernregler i forbindelse med 60-årsdagen kan tyde på at Erna Solberg begynner å bli litt lei. Det er egentlig ikke så rart. Hennes politiske prosjekt er så å si dødt.

Statsminister Erna Solberg beklager etter at hun brøt smittevernreglene i sitt eget 60-årslag. Vis mer

Erna Solberg har vært en svært vellykket statsminister for Høyre, og både hun og partiet står fortsatt høyt i kurs hos velgerne. Det vil vise seg i hvilken grad Geilo-saken vil ramme populariteten, men hovedbildet av en sterk Høyre-statsminister vil trolig holde seg.

Rammen rundt begynner likevel å råtne.

Venstre og KrF ligger stadig under sperregrensen. Den aller største hodepinen er likevel forholdet til Frp. Da Siv Jensen & co gikk ut av regjering i januar i fjor var det mulig å se for seg at partiet ville styrke seg, markere passelig avstand til regjeringen - men samtidig være en naturlig partner etter et godt valg nå til høsten.

Det er ikke lenger like sannsynlig. Frp's oppslutning har fortsatt å svikte. Det har ført til behov for et brudd - både i form av utskifting av partiledelsen, og i endring av politikken. Frp gjør nå alt de kan for å markere avstand til regjeringens politikk. De er på kollisjonskurs i klimapolitikken, samferdselspolitikken og den økonomiske politikken. For å nevne noe.

Etter å sittet ved roret med ansvaret for Finansdepartementet, forsøker Frp igjen å plassere seg på utsiden av de fleste etablerte politiske sannheter.

Det gir mange merkelige utslag. Min favoritt er at Frp tilsynelatende ikke lenger tror på eldrebølgen, men anklager Høyre for å «skylde på de eldre» når advarselen kommer om at vi bare blir to arbeidstakere per pensjonist, mot fire i dag.

Det er som å si at tannlegen som anbefaler tannpuss «skylder på tennene» for at det blir hull.

Enda et eksempel kom denne helga, da Siv Jensen erklærte at hun vil sette frontfagsmodellen, en hjørnestein i norsk lønnsdannelse og den norske modellen, på «pause».

Dette er utspill som får de fleste i det politiske Norge, og i særdeleshet Høyre-folk, til å heve øyenbrynene. Det er politiske utspill som er uforenlig med å være et styringsparti, slik Frp har forsøkt seg på i regjering. Det er utspill som tyder på at Frp's strategi sikter mot stortingsvalget i 2025, ikke valget til høsten.

Erna Solberg ser selvsagt det samme, og nå fylte hun seksti. Vil Solberg krone åtte år som statsminister med å gå i gang med en ny periode som opposisjonpolitiker, og ta fatt på det møysommelige arbeidet med å bygge en ny flertallskonstellasjon fram mot 2025? Neppe.

SVARER: Statsminister Erna Solberg måtte svare på kritikken hun har fått etter 60-årsfeiringen på Geilo. Reporter: Steinar Suvatne / Dagbladet. Vis mer

Så hva skjer om Erna Solberg gjør som Siv Jensen, går lei og går av? Det er ingen åpen lederdebatt i Høyre, men det er ikke vanskelig å tjuvstarte litt her. Partiet har en rekke profiler som utmerker seg, men her er et forsøk på en pallplassering.

På tredjeplass: Jan Tore Sanner. Han har standing og allianser som skal til for å samle en bred, konservativ koalisjon - og vil være en garantist for å fortsette å bygge samarbeid med Frp.

På andreplass: Henrik Asheim. Sterk debattant som har vist at han kan gå inn i et hvilket som helst område, og beherske det godt.

På førsteplass: Tina Bru. Rykket i fjor høst opp som nestleder etter å ha vært leder av Høyres kvinneforum. Hun har ikke vært i sentrum av begivenhetene i coronahåndteringen, men har markert seg sterkt som olje- og energiminister. Bru har kombinert rollen som garantist for oljevirksomhet, med et blikk for omstilling - og har gjort det på en ganske overbevisende måte. Et typisk framtidsgrep med avgjørende strategisk betydning.

Jokeren er utenriksminister Ine Eriksen Søreide, men hun framstår ikke som en typisk maktpolitiker.

Felles for de to på toppen av pallen er at det egentlig er litt tidlig for dem å overta ledelsen. Dessuten mangler de profilering. Det trenger likevel ikke være et problem. Hvis de borgerlige taper valget, vil de få god tid til både å bygge nye allianser og meisle ut sin offentlige profil i takt med dette.

Erna Solberg er likevel fortsatt Høyres sterkeste kort fram mot valget, og ingen i partiet vil finne på å undergrave hennes autoritet ved å snakke om lederdebatt. Samtidig er det litt underlig. Det er svært stor sannsynlighet for at Høyres stemmesanker vil sende stafettpinnen videre ikke lang tid etter valget.

Jonas Gahr Støre kløv til toppen av Hallingskarvet da han bestemte seg for at han var moden for oppgaven som Ap-leder. Da passer det kanskje at Erna hadde utsikt til det samme fjellet, fra Geilo, da det første, virkelige glipptaket kom. Nå har Solberg en siste motbakke igjen før valget til høsten. Og så kan turen være over.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer